Regjeringens seneste stortingsmelding «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft», påpeker at de sosiale forskjellene i Norge øker.
De rikeste blir rikere og det blir flere fattige. Vi ser at dette skillet gjenspeiler seg i barnas matpakker, spesielt der det er lite ressurser fra før. Det er ikke mer enn rundt 10 prosent av barna i grunnskolen som ikke har med mat på skolen. At de har med mat betyr likevel ikke at matpakkene inneholder den maten de burde spist for å ha størst grunnlag for å lære mest mulig.
Regjeringen ønsker en skole preget av mestring og læring for alle. Her kan skolematen bidra i stort monn. For dårlig mat bidrar negativt til læringsmiljø og evne, det gir grunnlag for framtidige helseproblemer og effektene av dårlig mat skaper grobunn for mobbing. Et raskt fallende blodsukker gir rastløshet, uro i kroppen og mange blir lett mottakelige for blikk og kommentarer de ellers ville oversett. Mat som ikke varer helt fram til neste måltid er med andre ord en utløsende faktor for et dårlig læringsmiljø.
Undersøkelser som har vurdert effektene av frokost og lunsj sier det samme. Frokost er utvetydig positivt og de som har sett på effekten av lunsjmåltider utenfor Norge sier det samme. Vi har ingen slike effektmålinger fra Norge, men jeg ser ingen grunn til at resultatene skulle være annerledes enn i våre naboland. Dessuten er slike studier vanskelig å gjøre fordi nesten alle land allerede har hatt mat lenge og i Norge er det utrolig mange andre faktorer som vil påvirke mye, som for eksempel lærernes holdninger
Å innføre et skolemåltid gir også andre positive effekter utover selve matinntaket. Barn som spiser et forberedt måltid snakker mer med hverandre og lærerne vil få ny innsikt når de deltar i et måltid sammen med barna. Dette berører den sosiale rammen rundt måltidet. Mat handler ikke bare om å bli mett, et måltid er en sosial ramme for kommunikasjon, læring og sosialisering.
«Man mobber ikke en som man har spist lunsj sammen med». Dette er en uttalelse som mange lærere uoppfordret har kommet med på kurs i Norsk Smaksskule. Langt over tusen lærere og pedagoger i skole og barnehage har deltatt i kursene som har Matkultur som fokus for læring. Mat og måltid er en viktig læringsarena, noe både Sverige og Finland har erkjent.
I våre naboland er måltidet en læringsarena for alle læringsmål i skolen. Alle må spise og alle kan delta likeverdig i et måltid, uavhengig av kunnskaps- og ferdighetsnivå. Måltidet fungerer integrerende på tvers av kulturell bakgrunn, sosial klasse og funksjonsnivå. Derfor må måltidet inn som læringsarena i skolen i tillegg til faget Mat og Helse. Et skolemåltid har med andre ord en lang videre målsetning enn skolefaget Mat og Helse.
Et skolemåltid er en læringsarena for å bli en god samfunnsborger, et sted hvor man lærer ønsket atferd, et sted hvor miljø og bærekraft står sentralt, et sted hvor kultur og historie fortelles. Et skolemåltid integrerer og illustrerer matens betydning i et moderne samfunn.
Vi vet at vi er blant de land i verden som kaster mest mat og vi vet at riktig og god mat er en forutsetning for god læring. Vi vet at riktige måltidsopplevelser forebygger framtidige helsekostnader. Og vi vet at måltider bygger broer over sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. Dette vet vi fordi vi i vår kultur har brukt måltider til å markere og å feire alle store hendelser, både privat og kulturelt, i uminnelige tider.
Et land uten bevissthet om måltidets betydning i kulturen har mistet sin identitet. Dette kan vi lære barna på skolen, da blir måltidet bindeleddet som reduserer ulikheter i dag og samtidig forebygger sosiale ulikheter i framtiden. Måltidet blir også en faktor som integrerer barn som ikke har sine røtter i norsk matkultur. Når alle barn har rett på riktig og god mat på skolen gir vi dem de beste forutsetningene for å lære. Da vet vi at maten kommer dit den skal, vi vet at alle er med fra starten av og det er fordomsfri sosial utjevning i praksis.