Reglene for barselpermisjon ble endret fra 1. juli i fjor til en såkalt tredeling: 15 uker til mor, 15 uker til far og 16 uker til fellesperiode. Denne tredelingen ble foretatt for å sikre far en større del av permisjonen. Endringen innebar at fem uker ble overført fra den fleksible fellesperioden til far slik at mor nå kan få maksimalt 31 ukers permisjon, hvilket er 5 uker mindre enn tidligere.
Gjennom å fordele ukene likt mellom mor og far ønsket man å fremme likestilling. Men å dele likt kan noen ganger bli urettferdig hvis utgangspunktet er forskjellig. Å få barn sammen er noe veldig forenende. Samtidig blir forskjellene, mellom den kroppen som har gått gjennom en graviditet og fødsel og den som ikke har vært gjennom det samme mere påtagelig enn ellers. Dette vil også gjelde for eksempel lesbiske par som får barn, siden det bare er én av kvinnene som føder.
Hormonstormer og sårbarhet
Mange fødende opplever komplikasjoner under fødselen og trenger tid for å tilhele, men også de som har hatt en ukomplisert forløsning trenger tid for å komme til hektene. Underliv og sårflate i livmor skal heles, og muskler og ledd skal finne tilbake til sin normale posisjon.
Nivået av hormoner som ble produsert i morkaken faller raskt i dagene etter fødselen og ammehormoner begynner å dannes. Disse hormon-stormene bidrar til de så kalte «barseltårene» de fleste opplever noen dager etter fødselen.
Hvis barseltårene ikke går over i løpet av noen dager eller er svært kraftige, kan det være et tegn på at en depressiv tilstand er i ferd med å utvikles. Omtrent hver tiende nybakt mor får fødselsrelaterte depressive symptomer som kan vedvare over lenger tid.
Under fødselen produserer kroppen store mengder av hormonet oksytosin, som har mange positive effekter på psyken. Det bidrar til at moren blir mer avslappet og mer innadvendt, og at hun henter fram morsinstinktene. Gir man oksytosin til en rotte uten unger begynner den å bygge bol, og den kan gjerne finne på å stjele andres nyfødte unger og kose med dem. Det samme skjer faktisk hvis man gir oksytosin til en hanrotte.
Det skjer altså en rekke store endringer i kvinnens kropp som kan påvirke hennes liv på en unik måte. Rent medisinsk pleier man å si at det tar 6-8 uker, den såkalte barseltiden, før kroppen har hentet seg inn. For noen kan det imidlertid ta betydelig lenger tid og man regner med at det tar opptil et år før kroppen er fullt restituert etter svangerskap og fødsel.
Amming kan være utfordrende
Norske og internasjonale fagmiljøer innen spedbarnsernæring anbefaler at spedbarn får mest mulig morsmelk. Morsmelk beskytter mot diaré og infeksjoner. Helsedirektoratet anbefaler derfor morsmelk som hovednæring de første seks månedene og deretter gradvis tilvenning til fast føde fram til barnet er ett år.
Også for mor gir amming helsegevinst. I tillegg til å beskytte mot diabetes, beskytter det mot brystkreft og eggstokkreft. Amming er et av de mest effektive tiltakene vi har for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen.
Men amming er krevende og byr ofte på utfordringer. Stimuleringen fra barnet som suger på brystet styrer utskillelsen av ammehormoner. Jo mer barnet suger, desto mer melk. Etterspørselen styrer tilgangen. Hormonene som utsondres gjør kvinnen døsig. Når hun hviler og sover utsondres det mer av disse hormonene, hvilket betyr bedre forutsetninger å produsere tilstrekkelig med melk.
Samtidig kan stress hemme melkeproduksjonen, noe som tilsier at ro og hvile er viktig i denne perioden. Dette er et finstemt maskineri som styres av hormoner fra hypofysen (hjernevedhenget) og eggstokkene. Så lenge kvinnen ammer har hun lavt nivå av østrogen i kroppen. Når østrogenet er lavt kan hun faktisk få noen av de samme symptomene som kvinner har i overgangsalderen, det vil si tørr skjede, hetetokter og svette, men også humørsvingninger og nedstemthet. Dette er også en utfordring for noen.
Mor må sikres nødvendig permisjonstid
Tanken bak en tredeling av permisjonstiden i like deler avdekker manglende kunnskap om og innsikt i mors reproduktive arbeid og hvordan amming fungerer i praksis. Nye tall tyder på at andelen barn som ammes i andre levehalvår har sunket parallelt med at mors permisjonsuker har blitt redusert.
For å snu denne trenden må mor sikres nødvendig permisjonstid slik at hun har rolige dager og en reel mulighet til å amme etter anbefalingene. Hun bør ha minst åtte måneder permisjonstid før pappas permisjonstid starter. I dagens ordning må hun ut i arbeid etter kun syv måneder.
Opphør i amming går til syvende og sist utover spedbarnet i en sårbar fase når immunforsvaret fortsatt er dårlig utviklet. Tredelingen tar ikke hensyn til at de 6 første ukene i hovedsak handler om tilheling for kvinnen. Disse ukene er forbeholdt mor, men må tas av mødrekvoten. Vi mener at det finnes gode medisinske argumenter for at disse 6 ukene holdes utenom en eventuell tredeling.
Vi vil presisere at vi mener at pappapermisjon er viktig og riktig, men den må tas ut på et tidspunkt som ikke går på bekostning av mor og spedbarnets helse. La far få 15 uker, men da bør permisjonstiden utvides, slik at mer tid til far ikke betyr mindre tid til mor.
En tredeling av permisjonstiden i like deler er etter vår mening misforstått likestillingstankegang. Som samfunn må vi finne balansen mellom det å være likestilt og likeverdige som kjønn og omsorgspersoner. Samtidig som det ikke må sees på som en trussel at kvinner og menn er ulike, både fysisk og psykisk, med ulike påkjenninger, behov og instinkter. Norge ligger langt fremme i verdenssammenheng når det gjelder andelen kvinner i arbeid. Men samtidig er samfunnet avhengig av at vi føder barn, og minst to hver, for at vi skal holde befolkningstallet oppe. Vi må derfor ivareta kvinner som føder og sørge for å legge til rette for spedbarns behov for stabilitet, morsmelk og nærværende mor i barnets første levetid.
Relevante lenker:
https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/normalt-forlop/barseltiden/?page=6
https://tidsskriftet.no/2018/12/leder/nyfodte-barn-og-sarbare-modre
https://www.tanum.no/_oxytocin-the-biological-guide-to-motherhood-kerstin-uvnas-moberg-9781939807809
https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Spedbarnsern%C3%A6ring.pdf