35.000 jobber med reiseliv, derunder overnatting, servering, opplevelser, persontransport og formidling, i hovedstaden. Disse genererer over 1 milliard kroner i personskatteinntekter til kommunen. Personbeskatningen er kommunenes viktigste skatt. Bedrifter med mange ansatte, som et hotell, er med andre ord viktig for å sikre en kommune inntekter.
Med lokalpolitikernes hjelp kan reiselivet skape enda større verdier enn i dag. Søknader og rapporteringer til det offentlige stjeler tid og ressurser som bedriftene heller kunne brukt på å forbedre kundeopplevelsen. Oslo kommune bør samarbeide med staten for å sørge for at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon til det offentlige én gang. Et annet forenklingsgrep vil være å gjennomføre forsøk hvor hoteller og restauranter får lov til å si nei til kontanter. At kommunale myndigheter legger vekt på veiledning fremfor straff når de er på tilsynsbesøk, vil også hjelpe reiselivsbedriftene.
Oslo skal være en trivelig by å besøke, men det skal også være en attraktiv by å bo i. Derfor må kommunen følge med i utviklingen av Airbnb. Hvis flere leiligheter i en bolig brukes til kommersiell korttidsutleie, må kommunen stille krav om omregulering fra bolig til næring. Oslofolk ventes å tjene anslagsvis 573 millioner kroner på Airbnb-utleie i 2018, ifølge beregninger fra Capia. Skatteinngangen fra Airbnb er estimert til 99,4 millioner kroner, hvorav Oslo kommune har rett på 51 millioner kroner. Om skatten faktisk blir betalt inn, vet vi ikke. Det haster derfor at Stortinget innfører rapporteringsplikt for utleiers inntekter. Hele Norges befolkning vil ha flere og trygge arbeidsplasser i sin kommune. Det kan reiselivet levere – med lokalpolitikernes hjelp.