Gjengangeren, vår lokalavis i Horten, har droppet papiravis to dager i uka, og det er som om uka bråstopper hver mandag og fredag. Vi kunne selvfølgelig starte både tirsdag og lørdag med å stirre på hver vår skjerm og lese nyheter på nett, men det frister ikke. Uten vår daglige lokalavis minsker følelsen av å leve i et samfunn. Vår felles offentlighet forsvinner. Og ytringsfriheten svekkes.
For det tar tid før et leserbrev som avisa har antatt, kommer på trykk - hvis det overhode gjør det. I de etiske retningslinjene heter det at Amedia skal tilrettelegge for meningsytringer og debatt som er en forutsetning for demokratiets videre utvikling. Hvis det ikke skjer, har vi et demokratisk problem. Så er det kanskje ikke så farlig så lenge vi har nettet. Ulempen er at vi må være påkoblet mer enn vi ønsker.
Det er spesielt umusikalsk å fjerne lørdagsutgaven av Gjengangeren. Det virker som lørdagen skal «utraderes»: Ingen post. Ingen lokalavis.
Mange av oss er på nettet hele dagen fordi jobben krever det. Hjemme vil vi slappe av med papiraviser. Vet vi nok om hva som skjer med øynene, konsentrasjonen og evnen til å gå i dybden når skjermbruken øker? Vi vet mye, og alle forskningsresultater taler ikke til digitaliseringens fordel. Kanskje dette er uten betydning? Eller er det noe vi må tenke på nå som iPad’en kryper inn i barnerommene og til og med i barnehagen?
Gleden ved å lese aviser forsvinner når det må skje på en skjerm. Konsentrasjonen svekkes; du kan raskt sjekke e-post eller facebook, og kanskje svare på en melding? Det kommer en form for stress inn i det som i utgangspunktet er en rolig og skjermet (!) stund. Vi er ikke lenger i samme rom.
Det er overraskende at det ikke er større motstand mot den omleggingen Gjengangeren har foretatt. Er det slik at mange resignert tenker «slik er det nå» og unnlater å protestere mot de dårlige forandringene som presses på oss? Eller er det mange som protesterer uten at vi får vite om det? Ikke en gang da vi – med tungt hjerte – sa opp abonnementet etter 31 år i Horten, kunne vi oppgi denne nedskjæringen som grunn. Det var ikke mulig å krysse av for det alternativet på avisas nettsider, og det var heller ingen ledig plass der vi kunne skrive det.
Vi minner om Lars West Johnsens nydelige tekst i Dagsavisen 6. oktober i fjor. Under overskriften «Hotellfrokost» beskriver han den skuffelsen han følte over at nyoppussede Hotell Norge - i en by som fortsatt holdt seg med aviskonkurranse - ikke hadde papiraviser. Men han fant ikke «det velassorterte bordet med aviser» og ble henvist til å bruke nettbrett eller mobil ... Jeg var svimeslått. Forvirret. Jeg var alene. I en frokostsal. Uten en eneste avis …» skriver han.
«Vi kommer ikke til å gjøre noen endringer her, papiravisa lever bra!» uttalte sjefredaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad da tallene fra Mediebedriftenes Landsforening ble lagt fram i høst. Sigurd Allern fastslo at pressen fortsatt i stor grad lever av papiravisenes abonnements- og annonseinntekter (Klassekampen 28.9.2018): «For Schibsteds abonnementsaviser var online-inntektene ifølge konsernregnskapet 24 prosent i 2017 og 26 prosent første halvår 2018». Hva er de tilsvarende tallene for Amedia?
VG la nylig fram tall som peker i motsatt retning. Mens Klassekampen, som er den eneste avisa som øker på papir, tiltrekker seg stadig nye lesere.
Journalistikken er under et voldsomt press. Stadig flere journalister havner innen PR og kommunikasjon. Aftenposten har mistet over 40 prosent av redaksjonen på seks år. I løpet av disse årene har Aftenposten levert 874 millioner til Schibsted, skriver historikeren Ola Innset i Klassekampen 12. februar i år.
A-media kan kanskje gå foran for å redde journalistikken og papirmediene, nemlig ved å begrense eiernes profitt?
Dagens Næringsliv, som sa opp avtalene med film-, musikk- og litteraturanmeldere før jul, gikk tidlig på nyåret tilbake på dette etter at både abonnenter og annonsører oppfordret til boikott av avisa. Sjefredaktør Amund Djuve skrev følgende på DNs nettside: «Det er selvsagt viktig å lytte til sine lesere. Omfanget av og innholdet i mange av reaksjonene har overbevist oss om at vi i jakten på kutte kostnader gjorde en feil. Derfor gjør vi om beslutningen».
Det står respekt av en slik avgjørelse. Vi håper styret i Gjengangeren, med støtte fra Amedia, kan besinne seg. Det er ingen skam å snu.