Debatt

Et parti på Hell

Det passer ganske godt at Venstres partileder har det med å ta til tårene. For nå er det trist.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Vi ønsker at: Folk skal vite hva de får dersom de stemmer Venstre»

(Fra punkt 8.2 om kommunikasjonsprofil i Møtebok for Venstres landsmøte, 2019)

HELL (Dagsavisen): Hvis du oversetter «hva er Venstre?» til engelsk, får du «what’s left?». Det er dessverre et svært relevant spørsmål å stille delegatene som deltar på partiets landsmøte denne helga. Ikke bare landsmøtet, men hele partiet er på hell.

Det er ikke mye igjen: Hvert femte medlem er borte. På Vestlandet sliter flere lokallag med å stille lister til kommunevalget. Det er lederstrid, og Stein Erik Hagen sprøyter en million kroner inn i kassa til Akershus Venstre, der Abid Raja har sin base.

«Haters gonna hate», heter det i låta som Trine Skei Grande åpnet sin landsmøtetale med. Kanskje var hensikten med å velge Taylor Swifts «Shake it off» at Venstre kan riste motgangen av seg. Men målingene tyder på at det er velgerne partiet først og fremst rister bort. Venstre er nærmere null prosent enn sperregrensa på fire prosent på noen målinger.

Abid Raja utfordrer Trine Skei Grande åpent. Før landsmøtet har han reist opp til Værnes og hilst de amerikanske soldatene der hjertelig velkommen. Skei Grande er mot USAs nærvær på denne militærbasen. En annen utfordrer, Alf Bjørlo, gikk torsdag ut i Dagens Næringsliv og etterlyste en utskifting av ledelsen før neste landsmøte i 2020.

Trine Skei Grande har seg selv å takke. Hun har aktivt støttet en lederdiskusjon. Tirsdag sa hun at det er bra for partiet at en samtale om ny leder pågår i ett år framover – til tross for at hun har varslet at hun ønsker gjenvalg. Hun lanserte til og med Raja som en av tre mulige arvtakere, i tillegg til Sveinung Rotevatn og Grandes egen favoritt, Guri Melby.

I talen gjentok Grande sin trepunkts gjenreisningsplan. I tillegg til beinharde angrep på Senterpartiet, ser vinneroppskriften ut til å være at Venstre skal jobbe bedre med lokale kandidater og å ta mer plass i regjeringen. Det tredje punktet er en stor samlepost for alle gode Venstre-ønsker: Heie på grønne bedrifter, bekjempe overvåking og netthets, stille krav til lærerne og vise skoleelevene tillit.

Når Grande går så offensivt ut som hun gjorde i landsmøtetalen, løper hun en betydelig risiko. Valget av satsingsområder kan fort bli en spesialbestilling av politiske nederlag. Hun snakket om grønn næring til tross for at Venstre ikke har næringsministeren. Om kunnskaps- og skolepolitikk, selv om partiet ikke har kunnskapsministeren. Om rusomsorg, selv om Venstre ikke har helseministeren. Om barnehager, selv om Venstre ikke har barneministeren.

Den største triumfen ved inngangen til landsmøtet, at Oljefondet selger seg ut av oljeaksjer, ble frontet av finansminister Siv Jensen. Det er forståelig at Grande vil snakke om hele bredden i det politiske landskapet, men det er forbløffende hvor lite hun løfter fram den politikken partiet faktisk har regjeringsansvar for.

KrF lagde et himla leven da de gikk inn i regjering i vinter, og fikk presset Erna Solberg til å gå til et så desperat skritt som å svekke abortloven for å få dem med på laget. Venstres vei inn var helt annerledes. De skled medhårs rett inn i Ernas gap for et drøyt år siden. Et parti som oppfører seg som en selvfølge, blir tatt som en selvfølge. Venstre har ingen steder å gå. Det vet seniorpartnerne i Høyre og Frp.

En gigantisk elefant kommer til å stå med alle fire beina godt plantet i landsmøtesalen gjennom hele helgen: Venstre straffes fordi de ikke er til å stole på. Før valget i 2017 het det at «en stemme på Venstre er en stemme mot Frp». Fire dager før velgerne gikk til urnene, svarte Trine Skei Grande slik på spørsmålet om Venstre kunne gå inn i regjering med Frp, uten KrF: «Nei. Det er ekstremt lite sannsynlig». Da de likevel gikk inn i regjering sammen med Frp, ble det tydelig at partiet hadde vært uredelig overfor velgerne sine. Mange av dem som stemte på Venstre fordi de trodde på partiets forsikringer, har grunn til å føle at de ble lurt trill rundt. Flere profilerte lokale tillitsvalgte meldte seg ut i protest for et år siden, da Frp-samarbeidet var et faktum.

Løftebruddene handler ikke bare om veivalg. Grande har sagt at det er helt uaktuelt å endre abortloven. Likevel er hun med på det. Det er helt uaktuelt å dumpe gruveslam i fjordene våre. Standpunktet ble gjentatt i talen til landsmøtet, uten omsvøp. Likevel er Venstre med på det. Slike saker bidrar til å skape et bilde av et parti som er mer opptatt av makt enn av prinsipper. Det er vanskelig å argumentere for at løftebruddet om Frp måtte til for å oppnå gjennomslag når det kommer så mange nederlag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Jeg er helt sikker på at vi kommer til å vinne valget til høsten», avsluttet Trine Skei Grande, før hun fikk en flere minutter lang applaus, med trampeklapp og taktfaste rop på «Trine! Trine! Trine!» En sovjetisk partikongress kunne ikke gjort det bedre. Det gjenstår å se om også det løftet blir brutt. Inntil videre har over 98 prosent av velgerne kommet fram til at det ikke har noen hensikt å stemme Venstre.

Mer fra: Debatt