Du vil bevise at du er omtenksom og ansvarsfull, da må jeg sitte hjemme og får ikke lov til å jobbe! Du vil bli godt seksuelt tilfredsstilt, da må jeg være pen nok, men usynlig for andre. Hvis du vil noe, må jeg gjøre det!
Jeg er ikke helt sikker hvem du egentlig er? Er du en mann? Er du kultur og tradisjon? Er du religion? Er du en annen kvinne, akkurat som meg? Jeg vet ikke. Men jeg vet hvem jeg selv er. Jeg vet også at jeg lider. Jeg lider av gjennom mange år å ikke bli forstått, av å bli oversett og trakassert og urettferdig behandlet. Og du ser det ikke. Eller kanskje du ser, men du bryr deg vel ikke.
Hvor mye vi strever kan variere fra en tid til annen eller fra en kontekst til en annen. Det vet vi. I visse kontekster føler jeg at du er mer til stede og krevende, mens i andre tilfeller opplever jeg i hvert fall mindre press på meg. Jeg antar at du kanskje syns at jeg er et offer, at jeg ikke fortjener å ha det bedre, fordi sånn må det bare være. Du har rett! Man går inn i en offerrolle. Det blir vanskeligere og vanskeligere i å hente seg ut fra det onde sirkelen. Jo eldre du blir, jo mer svekket blir jeg.
Jeg vil være en stemme for mange av mine døtre, venninner og søstre i dag. De som er en del av meg, altså de som gir liv til den kvinnelig sjelen, de som har arvet den vonde gjennom historien, de som har lært seg å være fornøyd med det som du bestemmer for dem. De tør ikke å reagere på det som er feil, slemt, urettferdig og uforsvarlig. Da kommer de til å bli straffet av deg, eller det som står bak deg og støtter deg. Ikke sant?
Se på hendene mine! De bærer mange jenters og kvinners strev og sår. Hvordan klarer jeg å stå imot, og ikke lar det skje lenger hvis du er såpass sterk og overgripende som en kultur? Hvis du finnes levende i samfunnets hjerne og hjerte ...
Det er mye som skjer under den blå himmelen og mellom oss. Jeg kritiserer ikke deg, i hvert fall ikke bare deg. Jeg vil gjerne spørre flere av søstrene mine som taper kampen mot urettferdighet, vold og alle dårlige handlinger. Sårbare døtre i hele verden, som tror at de ikke kan og ikke vet heller. De vil stadig bekymre seg over konsekvensene hvis de setter i gang en forandring. Noen er psykisk og ikke minst økonomisk avhengige av andre. De tør ikke starte opp en endringsprosess, fordi de kanskje strever med lav selvtillit. De kan bli livredde dersom de blir forlatt, og da tror de at livene deres kommer å bli helt tomme og meningsløse. De kan oppfatte seg selv som verdiløse, ikke bra nok og skyldbetynget, fordi de våget å stå imot det uriktige.
Hva blir resultatet? De blir blinde mot alt det gale som skjer rundt dem og konstant utsetter dem for fare. De sårbare, trenger hjelp og bevisstgjøring. Men jeg vedder på at du vet best hvordan de blir sårbare.
Når en godt voksen mann tillater seg å gifte seg med en liten jente, er det du som jubler høyest.
Noen familier ønsker seg gutt i stedet for jente fordi hun kommer til å bli annerledes behandlet enn ham. Likevel er det hun som må ta vare på sine gamle foreldre etter hvert. Du sitter da på taket og ser og ler. Når jenter eller kvinner blir bestialsk omskåret, later du som du sover, men du vet vel at der og da eksploderer det i jentas psyke, ikke sant? Når en far eller bror utøver skamvold, og dreper datteren eller søsteren sin fordi hun selv har funnet kjærligheten, var hele scenarioet skrevet av deg. Når kvinner må nøye seg med kun husarbeid og barneoppdragelse og ikke jobbe, da kjærtegner dine snille hender mine jenters hode. Når kvinner skiller seg fra menn, taper de automatisk foreldreretten til sine egne barn. Du må skrive under på vedtaket. Når en mann i familie, enten bror eller far, må følge jenta til skolen og hente henne tilbake, da er det du som er supersnill.
Det ser ut som din skygge strekker seg over alt ...
Ser du hvordan de kan bli sårbare? Du skaper sårbarheten. En del av dem blir igjen i sårbarheten, strever resten av livet. Andre tar ansvar for å ta vare på seg selv og klarer å endre livet. Det er naturlig at folk, både menn og kvinner, reagerer på det vonde på forskjellige måter. Men hvorfor blir kvinner på mange måter mer forfulgt av deg enn gutter blir?
Jeg kjenner på det indre ubehaget, det vonde som består av sinne og raseri, skam, frustrasjon, tristhet og misunnelse. Tror du at jeg kommer å takle det lenge uten å bryte sammen? Nei, det antar jeg ikke.
Jeg har møtt flinke, ressurssterke kvinner. De som beskytter meg og gir håp. Heldigvis skal jeg fortsatt møte mange superhelter; som mestrer sin krevende jobb fullt ut, er en flott mor og en herlig partner i tillegg. Det varmer i hjertet.
Forresten, visste du at en av jentene mine som ble ekstremt traumatisert og preget av deg tidligere, ble tildelt Nobelprisen i fjor? Noen av disse sårbare blomsterbudene blomstrer ut og vil fordømme deg. De helbreder en del av mine følelsesmessige sår, i hvert fall.
Jeg vil ikke sabotere eller drepe deg, da har jeg ikke makten ennå, men jeg vil bare se deg i øyet og si at jeg, Kvinnen, er her, bevisst og bestemt.