Oslo sentrum er mer enn bare Karl Johans gate. Når vi nå skal bygge en ny T-banetunnel skal vi bygge den for de neste 100 årene. Da må vi løfte blikket og ikke låse oss fast i gårsdagens bystruktur. Fra faglig hold deles dette synet. Sporveien skrev i sin høringsuttalelse at byrådets og Ruters forslag bruker «en snever avgrensning av Oslo sentrum. Med den tidshorisont tunnelprosjektene skal bygges for, bør det åpnes for en større utstrekning av byens sentrumsområder og målpunkter».
Høyres løsning vil utvide t-banetilbudet til en mye større del av byens befolkning, med nye stasjoner på Bislet, Ullevål Stadion, Sagene og øvre Grünerløkka. Byrådspartiene Ap, SV og MDG ønsker derimot en tunnel som slynger seg rundt tunnelen vi allerede har. Forslaget bærer preg av småbytenkning, er lite fremtidsrettet og gir få muligheter til å utvikle byen.
Det er helt nødvendig at kapasiteten i sentrum økes. Og det vil den også gjøre med vårt forslag. Folk som bor f.eks. på Sagene og Grunerløkka kan få en alternativ reisemåte enn å stå i stappfulle busser. Samtidig kan folk fra ytre by reise med T-bane direkte til sentrale områder og arbeidsplasser som Grünerløkka og Ullevål sykehus. Høyres forslag binder byen sammen på en helt annen måte enn i dag.
Det er riktig at en ny utredning vil kunne ta opp mot et år. Men nå som byrådets arbeid med Fornebubanen er utsatt med to år, vil ikke en slik utredning ha noe å si for når spaden kan stikkes i jorda. En ny T-banetunnel er kanskje den største investeringen Oslo skal gjøre i vår levetid. Da må vi koste på oss en skikkelig utredning av ulike alternativer. Det vil være et historisk feilgrep å haste gjennom en dårlig løsning.
