Før Bernkonvensjonen (1979) var det ingen herover som kjente til at det ville komme ulv i skogene våre. Det ble ikke diskusjon eller debatt med rom for motforestillinger. Motsetningene utspiller seg nå.
«Ulveelskere» og «ulvehatere»! Mediene lever av å ha trykket oppe. Noen har laget T-skjorter med Redd ulven – skyt bønda. Det skal være morsomt og ironisk, men morsomt for oss som lever her når ulveflokker hyler i skogen? Nei! Ordene føles vonde!
Sauebønder, skogeiere og jegere, en kan høre ordene uttales som om det er noe stygt. De dreper dyr. Bøndene passer ikke dyra sine og jegerne er blodtørstige. Det er leit å høre nedlatende ord om gode naboer.
Jeg går ikke i skogen lenger. Mange av medsøstrene mine går ikke dit heller. Det er blitt uhyggelig i skogen som tidligere innbød til turer og kaffekos ved tyttebærtuer. Vi ønsker å finne tilbake til den freden, få leve i trygge bygder!
«Det er vondt å tenke på en fremtid uten ulv», skrev en 16-åring i Aftenposten tidligere i år. Hun skal ha ros fordi hun ikke bruker de harde ordene. Hun skulle så gjerne vært i hodet på ulvemotstanderne. Ja, her får hun mine tanker. Kan en være motstander av et dyr? Nei, slik er det vel ikke. Men en kan ha meninger og være motstander av den politikken som gjør at dyr blir for nærgående. I jentas levetid, 16 år, har vi hatt ulv i Norge. Hun tror det alltid har vært slik og at sånn må det forbli, og hun mener ulv er en kritisk truet dyreart.
I 1850-årene ble ulven utryddet her. I mer enn hundre år har vi levd uten og innrettet liv og næring etter det. Ulven har ikke etterlatt synlige mangler i økosystemet. Det første ulvebesøket herover kom i 2000. En kort sommernatt tok en lysten ulv 22 andre dyreliv. Sånne opplevelser gjør noe med deg, i hvert fall med meg. Jeg tok stilling og mener at Bernkonvensjonen kan leses slik at vi er ikke forpliktet til å ha ulv i Norge.
Når NOAH uttaler seg heter det kritisk truet ulv. Men arten er ikke utrydningstruet. Ulvens naturlige leveområde er villmark. Det har vi knapt i det smale, lange landet vårt, selv om noen ønsker å skape den forestillingen. Er det etisk riktig å innføre dyr som skader levemåter vi har hatt i mer enn hundre år?
Er det urolige livet ulven usettes for bra for dyret når helikoptre flyr over og jegere forfølger fordi flokken må begrenses? Vi har kjøpt klimakvoter, kunne vi ikke kjøpe ulvekvoter, slik at arten ulv kunne slippe å leve blant folk, men få leve i større villmarker enn vi kan by den her i landet?
