Debatt

Et digitalt samfunn for alle

I Dagsavisen 20. februar forteller Kristin Berg om digitale barrierer som blinde møter gjennom studier og på arbeidsplassen. Hun etterlyser større grad av universell utforming av IKT innenfor utdanning og arbeidsliv. Kristin, du har helt rett.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Digitale verktøy har endret måten vi lever, kommuniserer og arbeider på – og har stor betydning for både offentlig sektor, næringslivet, akademia og utdanningsinstitusjoner. Og ikke minst for alle oss som arbeider i eller har kontakt med disse, enten hver dag eller bare en gang i blant.

Når de teknologiske verktøyene blir viktigere for oss, er også faren for digitale skillelinjer større. Derfor må vi aktivt bekjempe digitale skillelinjer i befolkningen gjennom en inkluderende digitaliseringspolitikk og universell utforming av IKT. Det skal ikke være slik at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha mindre mulighet til å ta utdanning, eller til å jobbe, enn andre.

De siste syv årene har det heldigvis skjedd mye på området. I 2013 vedtok Norge regler om universell utforming av IKT-løsninger for både privat og offentlig sektor. Reglene for universell utforming av IKT stiller krav til at nettsider, applikasjoner og automater skal tilfredsstille internasjonale standarder for universell utforming. Regelverket ble i år utvidet til å gjelde utdanningssektoren, som et ledd i regjeringens mål om å gi alle elever lik mulighet til læring og mestring i skolehverdagen.

For å forsterke innsatsen mot diskriminering, jobber regjeringen nå med å implementere reglene fra EUs nye webdirektiv. Det betyr blant annet at intranett og ekstranett på arbeidsplasser i offentlig sektor må være universelt utformet. Videoinnhold skal tekstes, og om nødvendig synstolkes gjennom en fortellerstemme. I tillegg må virksomhetene etablere en funksjon for tilbakemeldinger, hvor brukere kan melde fra om eventuell manglende tilgjengelighet. Dette er en begynnelse, men det er fortsatt en vei å gå før alle kan ta del i arbeids- og studieliv på lik linje.

Departementene har derfor valgt å gå foran som et godt eksempel når de nå anskaffer nytt saksbehandlings- og arkivsystem. Brukervennlighet er vektlagt høyt, og det er stilt krav til universell utforming. Jeg håper at flere institusjoner og bedrifter vil følge etter.

Å ha lover og regler på plass er veldig viktig, men det er like viktig å sørge for at reglene følges opp. Her gjør tilsynet for universell utforming av IKT hos Difi en viktig jobb. De driver både med informasjonsarbeid og veiledning. I tillegg tester de om nettsteder og mobilapplikasjoner etterlever reglene. I desember la Difi frem en rapport etter å ha testet over 270 nettsteder. Konklusjonen var at mange norske nettsteder bryter loven. I gjennomsnitt oppnådde virksomhetene kun 60 prosent av totalt oppnåelig resultat. Det er altfor dårlig.

Tilsynet har blitt styrket, og skal fortsette arbeidet med å kontrollere at alle som har plikter etter loven, etterlever disse. Informasjon, veiledning, kontroll og mulighet for å gi sanksjoner vil være viktige verktøy – for teknologiske snublesteiner skal fjernes, én etter én.»