Dagsavisen hevder at samene ikke blir lyttet til. I saker som berører samenes interesser, skal myndighetene alltid ha møter med samene under behandling av saken. I Kvalsundsaken er det stilt krav til gruveselskapet for å begrense eventuell arealkonflikt mellom reindrift og gruvedrift og krav som gjør at innvirkning på sjøsamisk fiske vil bli liten.
Natur- og miljøorganisasjoner og noen politiske partier er imot gruvedrift i Norge generelt og fjorddeponier spesielt.
Er det da nødvendig at vi utvinner mineraler i Norge? I Europa produserer vi ca 4 % av verdens metaller og forbruker ca 30 %. Kobber, som er aktuelt her, blir blant annet brukt til elektriske ledninger, i PC-er, mobiler og andre elektriske og elektroniske duppeditter. Klart det er greiere at kinesiske gruvearbeidere og småunger i Kongo utvinner mineralene vi trenger til overforbruket vårt enn at vi bidrar selv.
Hovedproblemet med gruvedrift er store mengder avfall (avgang) som må disponeres. Avgangen består av gråberg fra uttak av malm og slam fra bearbeiding av malmholdige steinmasser. Her kan kjemikalier bli tilsatt.
Deponering av avgang kan skje på land eller under vann. Både fjorddeponi og landdeponi krever store arealer og begraver planter og dyr under deponiet.
I de fleste land vil sjødeponering gjerne være sjøkantdeponier, der strømmer i vannet kan føre til at slammet sprer seg mye. I Norge dreier det seg om deponering i fjorder hvor det er lite strømmer i vannet. I et fjorddeponi blir avgang ført mot bunnen av fjorden i en ledning og ikke «dumpet» slik Dagsavisen skriver. Kjemikalier, som blant annet er tilsatt for å få avgangen til å synke til bunnen og ikke spre seg, anses i denne saken å gi liten eller ubetydelig skade på miljøet. Begreper som «miljøgiftig slam» og «giftdeponering» er derfor fullstendig misvisende.
Deponeringen skjer på dypt vann i et avgrenset område av fjorden. Der er det gjerne så lite lys at planter ikke kan vokse, mens børstemark lever i sedimentene på bunnen av fjorden. Livet på bunnen kommer raskt tilbake etter at deponeringen er avsluttet når nye sedimenter legger seg på bunnen. Fisk lever i de øvre vannmasser av fjorden og ikke i deponiområdet.
Mange er kritiske til at avgangsdeponering kan skje i en laksefjord. Det er etter min mening litt søkt. En laksefjord er opprettet for å beskytte villaksen mot lakseparasitter fra oppdrettsnæring, og laksefjorden har derfor forbud mot lakseoppdrett.
Landdeponi hindrer planter og dyr å etablere seg lenge etter at deponeringen er avsluttet, og deponiet blir gjerne seende ut som en ørken. Landdeponi kan gi støvforurensning i omgivelsene og forurenset avløpsvann. For enkelte typer malm, som kobbersulfidmalm, blir det avrenning av kobber til bekker og elver. Her er landdeponi en spesielt dårlig løsning. Gruvene på Røros er eksempel på dette.
Basert på dette er fjorddeponi en miljømessig bedre løsning enn landdeponi.