Oscar uten sikkerhetsnett

At en liten armé av Oscar-statuetter søndag skal få nye eiere i Dolby Theatre i Hollywood er bortimot det eneste vi med sikkerhet kan fastslå på forhånd. Årets Oscar-fest vil bli annerledes enn vi er vant til, både i selve avviklingen av showet og i kraft av nominasjonene.

Med mindre vertskanalen ABC trekker en kanin opp av hatten i siste liten, vil vi ikke se en arvtaker til det være seg Ellen DeGeneres, Neil Patrick Stewart eller Jimmy Kimmel, kort sagt ingen vert som skal lose salen og millioner av seere verden over gjennom kvelden med den ene flaue vitsen etter den andre. Det satte komikeren Kevin Hart en stopper for da han bare to dager etter å ha blitt annonsert som vert for den kommende 91. Oscar-utdelingen valgte å trekke seg.

Hans tidligere uttalelser av homofobisk karakter ble hentet fram fra glemselen og resirkulert på sosiale medier, og Hart valgte heller å trekke seg enn å ta avstand fra det han en gang hadde sagt. Det var bare starten på kaoset som har preget veien fram mot søndagens Oscar-utdeling.

Det amerikanske filmakademiet har i det hele tatt måttet tåle mye kritikk for hvordan de har planlagt årets show. Først valgte de å trekke en bebudet ny kategori, en Oscar til mest populære film som skulle øke oppslutningen blant folk flest og sikre at populære filmer som «Black Panther» og lignende blockbustere og superheltfilmer kunne få et innpass i prisfesten de ellers sjelden får. Forslaget var så prematurt at det raskt ble trukket tilbake. Så ble det bestemt at flere av fagprisene skulle deles ut under reklamepauser og ikke under selve direktesendingen, for på den måten korte ned på den ofte ulidelig lange sendetiden. Nå skulle showet klokke inn på under tre timer.

Fire priskategorier ble trukket ut, blant annet prisen for beste fotografi, til ramaskrik fra akademiets egne medlemmer og stjerneregissører som blant andre Martin Scorsese og Quentin Tarantino. Et opprop ble underskrevet og Akademiets ledelse måtte gjøre retrett i nok en sak. De fire kategoriene blir altså likevel delt ut i løpet av direktesendingen. Det eneste akademiet kan trøste seg med er at fraværet av en taletrengt komiker som vertskap vil korte ned tida med atskillige minutter.

Hvordan prisene skal annonseres og hvem som blir utdelerne vil showet i seg selv gi fasiten på, og i år knytter det seg virkelig spenning til prisene. Etter fjorårets show, som var preget av metoo-skandalene og av en politisk opprusting mot Trump-administrasjonen, har vi år fått en nominasjonsliste preget av at nye og yngre medlemmer er blitt hentet inn i akademiet for å sørge for større mangfold og et bredere utvalg priser. Dermed ser vi at en film som «Black Panther» likevel har kommet på nominasjonslisten og til og med i kategorien Beste film. Det samme gjelder Spike Lees politiske knyttneve «BlackKklansman», og heller ikke i skuespillerkategoriene er #OscarSoWHite lenger.

De såkalte fremmedspråklige filmene, altså som har et annet språk enn engelsk, dominerer dessuten flere av kategoriene. Det er unikt at to av regissørene som er nominert til nettopp Beste fremmedspråklige film også har fått reginominasjoner og en manusnominasjon i tillegg til at den mest etterspurte kan hente den gjeveste prisen av alle denne kvelden. 2019 kan derfor bli året da verdensfilmen for alvor gjør seg gjeldende på den tradisjonelle Hollywood-filmens bekostning.

At en tidlig forhåndsfavoritt som Bradley Coopers «A Star Is Born» nesten ikke nevnes nå på oppløpssiden, til tross for nominasjoner til både han selv som skuespiller og til motspiller Lady Gaga, er betegnende for årets Oscar-race. «A Star Is Born» er riktignok en av de åtte filmene nominert til Beste film, men Cooper kom i likhet med «If Beale Street Could Talk»-regissør Barry Jenkins til kort i kategorien Beste regi. Da er veien opp til å vinne selve Beste film-prisen tradisjonelt sett veldig lang.

Størst spenning knytter det seg uansett til mexicanske Alfonso Cuarons «Roma». Dette er filmen som sammen med «The Favourite» av greske Yorgos Lanthimos – for øvrig en annen utpreget kunstfilmregissør i denne sammenhengen – har flest nominasjoner i forkant. At filmen er langsom, filmet i svart-hvitt, spanskspråklig og med en rytme og en flytende historie langt fra den gjengse Hollywood-formelen, har ikke hindret den i å få hele 10 nominasjoner. Og tidligere prisutdelinger som sist helgs britiske BAFTA, viser at den har vinnerpotensial. Der hentet filmen priser for både Beste film og beste regi.

«Roma» er også nominert i klassen beste kvinnelige skuespiller, med Yalitza Aparicio som den første noensinne fra den amerikanske urbefolkningen som er blitt nominert til en Oscar. I tillegg er Marina De Tavira fra «Roma» nominert til birolleprisen. Skulle den vinne Oscar for Beste film vil det være grensesprengende på flere vis både hva gjelder språk og produksjon. Det vil bli den første filmen skapt av en av strømmegigantene, nærmere bestemt Netflix, som vinner en pris som tradisjonelt har vært forbeholdt kinofilmen.

Selv om Netflix har hatt filmer på nominasjonslisten før, vil den gjeveste prisen føre til et høylytt skrell langt inn i studiokontorene, og ikke bare i Hollywood.