Mange har fått med seg innlegget «Nå har det klikka for oss!» av influenser Martine Halvorsen. Hei, Martine. Her bruker du tittelen din rett, og er en påvirker. Jeg tror du har en større påvirkningskraft på ungdommen og den kommende russen enn hva mange andre har. Takk for at du delte disse tankene!
Jeg håper at flere bloggere, eller influensere om du vil, kan bruke stemmene sine til å få i gang gode samfunnsdebatter. At denne teksten ble publisert i Dagbladet gjorde at den nådde ut til foreldre også. Jeg håper at foreldre leser og tar til seg ordene. Min reaksjon var lik din, Martine.
En gjeng 2019-russ har altså laget et søknadsskjema for alle som ønsker å være med og rulle i russetiden. Man må oppfylle en del kriterier for å godtas. Man må opplyse vekten sin, og svare på hvor seksuelt aktiv man er. Ja, hva synes dere om den oppvoksende generasjonen?
Jeg har også lest om gutten som fortalte at han ikke fikk være med på russebussen fordi han hadde for få følgere på Instagram. Jeg håper denne fyren skaffer seg nye venner. Han fortjener mye bedre. Jeg håper de som utestenger ham mister følgere på Instagram. For et tomt liv man lever, hvis det er det viktigste. Stakkars dere. Hva hadde skjedd hvis Instagram plutselig forsvant? Foreldre må lære barna hva som er viktig. Foreldre må lære barna at russetida ikke er livets høydepunkt.
Jeg sier som Martine Halvorsen: «Plis, slutt og bli litt kjipe ’a. Dette går faktisk ikke.» Foreldre kan ikke bare leke kompis. Man må sette ned foten også.
Jeg var selv russ for 10 år siden.
Faren min sa «rødruss, rødruss – tjukk i huet, få’kke på seg russelue». Han nekta å betale noe som helst for meg i russetida. Jeg hadde jobb og brukte egne penger på russebukse og alt «ræl» som hørte med. Jeg gikk på videregående på beste vestkant, og flertallet var på russebuss.
Selv var jeg passasjer på «russevan» og betale for litt bensin. I tillegg hadde jeg hengekøye. Det var gøy! Hengekøya ble hengt opp i parker rundt omkring i hovedstaden, og der nøt vi øl og musikk til langt på natt.
Pappa rista på hodet da jeg kom hjem med nye ting i russelua. Russeknutene er et kapittel for seg selv. Ung og dum som jeg var, ble jeg med på å krabbe på Karl Johan. Jeg har fortsatt arr på knærne. Vi krabba fra Stortinget og opp til slottet. Jeg skulle hørt på deg, pappa.