I en artikkel fra 31. januar belyser Dagsavisen hvordan norske sykehus i økende grad leier inn helsepersonell over lengre tid. JURK ønsker å minne sykehusene om at det etter loven er begrenset hvor lenge en kan være ansatt på midlertidige kontrakter, disse reglene gjelder også for innleide fra bemanningsforetak. Hvis en er ansatt på midlertidig grunnlag, setter loven en grense på sammenhengende midlertidig ansettelse på 3 år eller 4 år. Dersom økende innleie i helsesektoren har pågått i de siste syv årene, er JURK bekymret for at reglene om midlertidig ansettelse kan bli brutt.
Arbeid i bemanningsbyrå fremstilles ofte som en vei inn til fast ansettelse. Dette mener vi at er en uriktig fremstilling av virkeligheten. Ettersom bruken av innleide arbeidstakere i helsesektoren øker, kan det tyde på at innleie tvert imot fører til det motsatte av fast ansettelse. Dette er et kvinneproblem fordi 79,8 % av de sysselsatte i helse- og sosialtjenesten er kvinner. 37 % av disse jobber deltid. 20 % av de deltidsansatte ønsker lengre arbeidstid. En arbeidstaker som ønsker en større stillingsprosent eller fast stilling vil som oftest føle seg mer presset til å dra på jobb selv om hun er syk, eller til å ta vakter med kort varsel. Ikke minst får ufrivillig deltid og midlertidighet blant annet betydning for kvinnens ansiennitet i jobben, utmåling av pensjon, rett til foreldrepenger og sykepenger, og muligheten til å få lån i banken ved et ønske om å komme seg inn på boligmarkedet.
Artikkelen statuerer at sykehusene i de siste syv årene har leid inn helsepersonell for omkring seks milliarder kroner. Dette viser til tydelig feilprioritering, og sykehusene burde heller gi deltidsansatte større stillingsprosent eller øke grunnbemanningen.
JURK har mange klienter som er ansatt midlertidig gjennom bemanningsbyrå. Vi ser gjennom vår saksbehandling at disse kvinnene ender opp med svak tilknytning til arbeidslivet som følge av en uforutsigbar og ustabil arbeidssituasjon. Tall fra Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) viser at 1 av 4 kvinner som var ansatt i midlertidige stillinger da de var gravide, ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn. Bestemmelsene om midlertidig ansettelse gir altså arbeidsgiver myndighet til å la være å fornye kontrakten til en gravid ansatt, og fører til skjult graviditetsdiskriminering. Dette er bekymringsverdig, og kan ha store økonomiske konsekvenser for den det gjelder.