Det er på kort sikt godt nytt for den lille bygda som vil få sikkert kjærkomne arbeidsplasser og skatteinntekter. Men det er svært dårlige nyheter for mange andre. Ikke minst for miljøet. For med oppstarten vil det følge dumping av miljøgiftig slam i fjorden. Det er også dårlige nyheter for det samiske samfunnet, som med Sametinget i front, har advart mot å innvilge driftskonsesjon i området på grunn av store konsekvenser for reindriften, fisket og miljøet i området.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg var i går morges i harnisk over avgjørelsen og kaller gruvedriften «ett av de mest miljøfiendtlige industriprosjektene i norgeshistorien». Hun frykter for livsgrunnlaget i Repparfjorden med sine rike fiskeforekomster. Samene som lever av naturen med evigheten som horisont, er selvsagt opprørt. Sametingets president akter å klage saken inn for Kongen i statsråd, men det er dessverre bare en symbolhandling. Samene lyttes ikke til.
Symbolsk er også Torbjørn Røe Isaksen (H) miljøfunderte argumentasjon. Næringsministeren gjemmer seg bak et svært lite fikenblad når han hevder at gruvedriften og giftdeponeringen i Repparfjorden er nødvendig hvis nasjonen skal nå sine klimamål. Vi trenger visst gruvens metaller til det grønne skiftet. Ribbet tilbake står også Venstre som miljøparti, som rett og slett ikke kan stoles på lenger. Partiet sitter med miljøvernministeren og ledes enn så lenge av Trine Skei Grande som nå står kliss naken foran sine miljøvelgere. Hun har ikke engang et fikenblad å skjule seg bak når hun blir konfrontert med denne holdningen til fjorddeponi: «Dette er en av de viktigste miljøsakene vi har ved siden av klimakampen. Man skal aldri, aldri, aldri gi seg i så viktige saker», sa Venstre-leder Trine Skei Grande sommeren 2015 om gruvedeponiet i Førdefjorden.
Nei, gi dere ikke. Vår anbefaling til samiske interesser, til ungdom og naturvernere er å protestere og, nå som avgjørelsen er endelig fattet i Oslo, gjøre som dere har sagt: Lenk dere fast, bruk sivil ulydighet. Stopp den irreversible galskapen. Og ikke minst, gi regjeringen en nesestyver for sin arroganse overfor samene og Sametinget som institusjon.