Endringsforslaga har departementet drøfta på konsultasjonsmøter med Norske Reindriftssamers Landsforbund og Sametinget, og departementet oppsummerer sjøl i høringsnotatet at „det i hovedsak ikke ble oppnådd enighet om forslagene”. Det vil si at ennå en gang skal reindriftslovgivinga endres mot reindriftas vilje, slik det er gjort ei rekke ganger siden starten på fornorskingstida i siste halvdel av 1800-tallet.
Samtidig pågår det ei evaluering av mineralloven med sikte på at denne også skal endres. Denne gang er det ikke for å gjøre gruvedrifta mer økologisk bærekraftig. Snarere tvert imot. Målet er å gjøre saksbehandlinga enklere så de som vil starte gruver kan få gjøre det raskt uten forsinkende innvendinger fra miljøinteresser og rettighetshavere som reineiere, fiskere og bønder.
I skrivende stund tyder alt på at Næringsdepartementet om få dager vil gi driftskonsesjon for kobbergruva til Nussir ASA ved Repparfjorden. Dette vil ramme to reinbeitedistrikter som allerede er kraftig ramma av gjennomførte og planlagte inngrep. Samtidig som de er pålagt nedslakting av rein for å tilpasse reintallet til et beitegrunnlag som stadig blir mindre nettopp på grunn av statlig bestemte eller velsigna inngrep. Nussir har, i likhet med andre gruver i Norge, ikke blitt stilt overfor noe krav om økologisk bærekraftig drift. Derimot har de fått tillatelse til å slippe ut mange millioner tonn kjemikalie- og tungmetallholdig avgang midt på gytefeltet til torsken i Repparfjorden. Alle forslag om utnytting av de 97 % av malmen som skal gå på fjorden er avvist av gruveselskapet, med støtte fra skiftende regjeringer. Dumping eller "deponering" av gruveavgang i sjøen er nemlig kjerna i statens mineralstrategi. Det som skal gjøre norsk mineralnæring konkurransedyktig i kampen om å tiltrekke seg internasjonal spekulasjonskapital er at Norge gir tillatelse til ei avfallshandtering som praktisk talt alle andre land i verden sier nei til. Nussir-gruva vil føre til store innskrenkinger i bruksområdet for reindrifta i området. Sammen med andre planlagte inngrep som kraftverk og kraftledninger i samme område vil dette føre til at beitegrunnlaget blir ennå mer redusert, staten vil da gjennomføre tvangsslakting for å tilpasse reindrifta til det reduserte beitet.
I dag er reinkjøtt nesten det eneste økologiske kjøtt som er å få kjøpt i Norge. Det reindrifta først og fremst trenger er sikring av sine driftsarealer, som utgjør nesten 40% av Norges areal. Jordbruk som er basert på kunstgjødsel og importert kraftfor er alt annet enn økologisk bærekraftig, men blir ikke stilt overfor lignende krav. Det blir heller ikke olje- og gassutvinninga, oppdrettsnæringa, fiskerinæringa, transportnæringa eller forsvaret. Når denne regjeringa vil innføre krav om "økologisk bærekraftig reindrift" er det en dobbeltmoral som er vanskelig å slå.
