Hos Høyre er sherryglasset fullt av honnørord om konkurransesamfunnet. Partiet mener at «konkurranse er like viktig i offentlige velferdstjenester som i næringslivet». Frp mener at statlige inngrep er unødvendig, uønska og skadelig.
I Granavolden-plattforma lukter det ikke mye granbar, men det stinker av konkurransepolitikk. Det står i manifestet deres at «Konkurransepolitikken står sentralt i regjeringens arbeid...», og den vil at «flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». Erna vil «bedre betingelsene for private entreprenører på velferdsområdet».
I Dagsavisen (16.9.16) skriver den danske professoren i sosiologi, Rasmus Willig, at velferdsstaten er erstatta av konkurransestaten. I konkurransestaten kniver alle mot alle, sier Willig.
Konkurranseutsetting er ikke noe annet enn det som i gamle dager het lisitasjon. Da ble fattige auksjonert bort til lavest bydende. Den samme ideologien hersker fortsatt i Høyres hus. Den som vil tømme søpla di billigst, eller vaske rompa til bestemora di billigst, får oppdraget. Alt skal regnes ut i penger. Sånn kommersialiseres alle menneskelige forhold.
Høyre har aldri likt velferdsstaten, og mer og mer av vårt sosialdemokrati forsvinner nå. Blånissene på Granavolden har nå strødd palmegreiner foran velferdsprofitørenes føtter. I bydel Vestre Aker er det allerede femten private «tjenestetilbydere» som konkurrerer om å få være personlige assistenter (BPA), og hjelpe deg med å dusje og vaske rompa di. Det er det regjeringa kaller for å være konkurranseutsatt.