I dag er det fullt skattefradrag for virksomhetenes lønnskostnader uansett.
Etter skattelovens § 6-1, 1 ledd kan en virksomhet kreve fradrag i bruttoinntekten for "kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt." Virksomhetenes kostnader til ansattes lønn omfattes av denne retten til fradrag uten begrensninger.
Blant annet i USA og UK ser vi at topplederes lønninger inkl. bonuser mv. når stadig nye høyder: I en del tilfeller kan det dreie seg om lønninger pr. år på mange hundre millioner og i spesielle tilfelle mye over en halv milliard norske kroner. I følge et oppslag i "The Guardian" denne måneden utgjør månedslønnen for toppsjefer i selskapene på London-børsen (FTSE 100) 120 ganger mer enn gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt arbeider.
I følge en oversikt offentliggjort av DN.no for 2017 var høyeste lønn for en daglig leder i Norge kr. 57,4 millioner. Siden 2014 har vedkommende mer enn doblet lønnen som da var 22 millioner. Beløpet omfatter lønn,bonus og utbetalte aksjeopsjoner. På listen finner man ialt 100 daglige ledere med lønner mv. på over kr. 5,9 millioner , 28 av disse har en lønn på mer enn 10 millioner. I virkeligheten er dette bare en del av bildet.
Det er en nokså bred enighet om at en videre utvikling i denne retning er uønsket. I ord er det mange politikere og andre fra ulike partier som bekjenner seg til verdien av at forskjellene i Norge "ikke blir for store" og ser på dette som et kvalitetstegn ved det norske samfunnet. Men det skorter utvilsomt på handling. Den senere tids endringer i skatte- og avgiftssystemet trekker i motsatt retning.Selv om ulikheter i lønn bare er en del av denne problemstillingen er den slett ikke uviktig. I offentlig sektor har politikerne mulighet til å bremse en utvikling man finner uheldig.I private virksomheter er dette helt ut overlatt til eierne gjennom styrene. Av en rekke grunner er kreftene som holder igjen på toppledernes lønnsutvikling i private foretak begrenset.Etter regnskapslovens § 7-31b plikter store foretak å opplyse i noter til regnskapet om godtgjørelse mv. til sine ledende ansatte m.fl. At denne informasjonen er åpent tilgjengelig er positivt , men slett ikke tilstrekkelig til å medføre noen særlig forskjell.
En regel om at retten til skattefradrag bortfaller for særlig høye lønninger vil derimot kunne ha en bremsende effekt. Forslaget tilsikter at virksomhetene skal betale skatt av den del av lønnene som overstiger terskelnivået, mens hele beløpet i dag er fradragsberettiget. Forskjellen utgjør 22% selskapsskatt. Gjennomsnittlig årslønn for en heltidsansatt arbeidstaker i Norge i dag er ca kr.550.000,- . Terskelen for fradragsrett kunne settes til f.eks. ti ganger dette beløpet ,dvs. kr. 5,5 millioner. Alt utover 5,5 millioner unntas fra retten til skattefradrag. Evt. kan det legges inn en justeringsmekanisme relatert til årlig endring i konsumprisindeks eller norsk lønnsutvikling for å sikre at nivået opprettholdes over tid.
Cand. jur. Kjetil Bull
Tidligere advokat/juridisk direktør i Coop Norge SA