KrFs løfter om mer støtte og hjelp til disse familiene, samt for dem som er foreldre til flerlinger, har vært mange og konkrete. I debatten om abortloven har KrFs lovnader om å stille mer opp vært en sentral del av konteksten og partiets argumentasjon.
I hele fjor høst kunne vi høre sterke historier om den tøffe hverdagen som møter familier med en ekstra stor omsorgsbyrde. Det er ikke til å forundre seg over at de er ekstra skuffet etter flere uker der KrF har snakket om at en endring i paragraf 2c eller et forbud mot fosterreduksjon av flerlinger selvsagt henger sammen med at storsamfunnet skal stille mer opp for familier som trenger hjelp. Angrepene på abortloven er provoserende uansett, men det blir ekstra provoserende når resultatet er at KrF byr på smuler til dem de har lovet å stille opp for.
Et viktig ønske har hele tida vært familievikar og BPA (brukerstyrt personlig assistent). I Granavolden-plattformen innfris ikke noe av dette. I stedet loves det lovfestet rett til en såkalt koordinator. Men denne retten er allerede lovfestet med hjemler i omtrent 20 lovverk. Det er heller ikke opplagt at det disse familiene trenger aller mest er en koordinator som skal mene noe om hva de faktisk trenger. Det vet som regel familiene godt. Problemet er at de ikke får det. Når det gjelder BPA, loves en ny utreding. Det betyr nye år med venting på noe som kanskje aldri kommer.
Det er billig å utrede og å skrive regjeringsplattformer der allerede vedtatte lover framstilles som nye tiltak. Det er dyrt å ansette og lønne kvalifisert personell som kan være den ressursen disse familiene faktisk trenger. De som har omsorg for barn eller andre familiemedlemmer med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne, hadde fortjent et storsamfunn som stiller opp på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. De har ingen nytte av KrFs tomme ord.