Marte Michelet anklager i sin nye bok ledende folk i Hjemmefronten. Hun mener de sviktet jødene. Dette på tross av angivelig klare varsler om arrestasjon høsten 1942. Bokas suggestive titel er «Hva visste Hjemmefronten? Holocaust i Norge:…»
Forfatteren Michelet er ute etter å underkjenne «the establishment», og hjemmefrontens folk var «the establishment» helt opp til nåtiden. Men historie er ikke som fysikk, og forfatterens politiske syn må tas med i kritikken. Hun skriver godt, men har ikke nok grep på historisk metode. Michelets påstand om en gjennomgående ansvarsløshet hos gode nordmenn er uheldig. Historikeren Martin Gilbert beskriver den norske innsatsen positivt. Det gjorde også Gideon Hausner, hovedanklager i Jerusalem ved Eichmann-prosessen i 1962. (The Righteous, 2002)
Norsk motstandsbevegelse er hedret ved Yad Vashem-instituttet i Jerusalem.(The Righteous, 2002) En påstand om ansvarsløshet fører bare til unødige samvittighetskvaler for dem av denne generasjonen som ennå lever. Den danske redningsaksjonen, der over 7000 jøder ble reddet via sjøveien til Sverige, og som fremheves som mønstergyldig, kom i 1943, nesten et år senere enn deportasjonen av de norske jødene. Året som hadde gått, betydde nok mer realisme i synet på tyskernes planer. Og blant de tyske myndigheter var det flere dansk-vennlige. Den nøytrale, svenske regjering stilte også opp.
Et typisk eksempel på skjebnesvanger passivitet ble gitt meg av en gammel motstandsmann og Tysklandsfange (nå avdød): En liten jødisk familie var flyktet til Norge fra Sentral- Europa før krigen. Datteren på 10 år fikk leksehjelp fra min venn, og fikk snart toppkarakterer. De synes de hadde det godt i Norge. Men motstandsmannen insisterte: Dere må flykte! Familien orket likevel ikke. Etter frigjøringen fant mannen deres tre navn på dødslistene. Det var en vond erfaring. Vi trenger ikke Michelets grunnløse moralisering i tillegg.
Vi forstår ennå ikke de sentrale mekanismer i Holocaust. Vi har statistikk, historie og biografier. Men bødlenes sinn og forutsetninger forstår vi ikke, når de myrdet tusener av barn, ofte atskilt fra foreldrene. Michelets bok kommer som en avsporing.