Sykehusene må bli medspillere i klima- og helsevennlig byutvikling – ikke motspillere. De må i langt større grad enn i dag tenke over hvordan deres rolle som tjenesteleverandør, arbeidsplass og eiendomsforvalter påvirker byenes strategiske arbeid for klimautslippsreduksjon, folkehelse, byliv, vekstkraft og innovasjon.
Sykehusplanlegging foregår fremdeles ut fra en silotankegang
Sykehusene er i endring, men i et byutviklingsperspektiv får helseforetakene lov til å henge igjen i etterkrigstidens ensidige silotankegang: «La oss holde på med vårt». Med investering i milliardklassen, som finansieres over offentlige budsjetter, er det vanskelig å forstå hvorfor sykehus kan bli lokalisert og bygd uten tanke på at de bør støtte opp under den bredere byutviklingen.
Hovedstaden jobber strategisk med klima- og helsevennlig byutvikling
Byene kan ikke jobbe etter snevre sektormål, men må ha flere mål for sin byutvikling. Oslo har i flere år arbeidet med å tilrettelegge for helse- og klimavennlige valg for sin befolkning, og et bomiljø og byliv som fremmer sosial bærekraft.
Sykehusene er viktige steder for utdanning og forskning i tillegg til å være tjenesteleverandører og store statlige arbeidsplasser. Likevel har de snevre mål for sin lokalisering, knyttet til kostnadseffektivitet, utrykningstid og funksjonelle bygg. Dette er langt snevrere mål enn det byen har. Det virker som om beslutningsorganene i sykehussektoren i liten grad er bevisst sitt potensial for å bidra inn i byutviklingen.
Det beste for pasientene?
Sykehusenes mål om å redde liv skal ikke underkjennes. De må ha funksjonelle bygg hvor den interne logistikken må være optimal slik at ansatte kan levere de helsetjenestene de skal effektivt. Men det er også mye ekstern logistikk knyttet til sykehusdrift. Ansatte skal til og fra jobb og sykehusene er logistikkterminaler med inn- og utkjøring av medisinsk materiell og annet. Her er det rom for å tenke byintegrerte løsninger.
Fremtidens byintegrerte sykehus
Det er på tide at helseforetak og andre statlige aktører tar en mer aktiv rolle i byutviklingen, og i større grad innordner seg kommunens ambisjoner. De bør tenke over hvordan deres rolle påvirker byenes arbeid for klimautslippsreduksjon, folkehelse, byliv og vekstkraft og innovasjon. De bør tvinges ut av sin snevre prosjektøkonomi-tenkning, og heller avkreves å se på lokalisering og investeringer ut fra mer langsiktige samfunnsøkonomiske perspektiver. Da vil de kunne hente ut gevinst i form av folkehelseeffekter, f. eks. ved å bygge slik at det fremmer aktiviserende og grønn mobilitet for de ansatte.
Dette fordrer en bedre integrering med bystrukturen, og en bedre innveving av fremtidige sykehusbygg i byomgivelsene. Sykehus må ikke være festningsverk som senkes ned som små borger i terrenget, uavhengig av omgivelsene. Bygg gjerne sykehusene høye, men sykehusenes nederste etasjer må spille sammen med omgivelsene og gi noe tilbake, for eksempel ved sambruk og funksjoner som kan komme nærmiljøet til gode. Kan fremtidens sykehus ha åpne spisesteder? Slik at pasientene kan få følelsen av sitt hjemlige liv der de går ut for å spise på restaurant? Slik at naboer kan få et nytt lokalt møtested? Gallerier for billedkunst som kommer både pasienter, pårørende og nærmiljøet til gode? Det arbeides mye med sambruk for andre offentlige institusjoner, som skoler og barnehager, sambruk kan være like relevant for sykehusenes førsteetasjer.
Aker sykehus i Oslo kan tjene som eksempel. En utvikling av sykehusområdet vil innebære en fortetting, og kan bidra til en positiv utvikling i nærområdet rundt. Området kan få tilført nye arbeidsplasser, handel og nærmiljøkvaliteter. Men da må sykehusplanleggingen ta innover seg omgivelsenes behov. Sykehusplanleggingen må ikke bare ha kostnader, utrykningstid og intern logistikk for øye. Uansett om det primære formålet er å sikre helse, skole, velferd eller transport til innbyggerne, så har statlige og andre offentlige myndigheter et regionalt og lokalt fotavtrykk når de lokaliserer sin virksomhet. Dette fotavtrykket må de i større grad forholde seg til!
Dersom vi skal klare å oppnå målene i klimaloven, folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven – må offentlige myndigheter evne å jobbe sammen for å nå disse målene. Da vil et sykehus, som helsetjenesteleverandør, forskningsmiljø og arbeidsplass kunne bygge opp under en klima- og folkehelsefremmende byutvikling – ikke underminere den. Det bør vi som medborgere kreve.
