Denne artikkelen krever noen ord om forfatteren, som er oppvokst med den påtvungne kristendommen, men som i sitt voksne liv bare har hatt forakt til overs for alle religioner. Og som heller ikke har hatt den minste tro på eller fundert særlig over overnaturlige fenomener, som spøkelser, sjelevandring eller for den del, healing. Heller ikke tv-program om emnet vekket interesse. Noen personlige uforklarlige opplevelser har jeg ikke hatt, utover en smule «tankeoverføring» og mange «to sjeler en tanke» - tilfeller, samt noen gjenvendende drømmer som fikk meg til å tenke, «dette stedet kjenner jeg jo, men jeg aner ikke hvor det er». Tanken om sjelevandring streifer en da naturlig.
I løpet av de siste par år er situasjonen blitt en helt annen. Jeg er nå hellig overbevist om eksistensen av denne type paranormale fenomener.
Hensikten med denne epistel er å beskrive hvordan en alminnelig dødelig oppfatter åndeverden, samt å slå et slag for en smule forskning og skolering i temaet.
Avsnittet om gjengangere vil være av spesiell interesse for mange, - og litt morsomt. De siterte utdrag fra en fremtredende klarsynt bør leses med ekstra åpent sinn.
Det begynte med at en særdeles troverdig person snakket varmt om programmet «Åndenes makt» og anbefalte meg å følge det. Det svenske programmet «Det okända» ble også fort et must. Man skjønner jo straks at de som slår seg på brystet og roper juks og bedrag, ikke har mye å fare med. De fleste vet at kroppsvekten minker med 21 g ved død. Mange har også hørt om nærdøden-opplevelser, og om at man har svevet i rommet og sett ned på ting og seg selv, eller hørt om noen som er «oppstått fra de døde» snakke om lyset. Bare dette er jo grunn god nok til å åpne litt på skallet.
Jeg har i min voksende interesse også lest et par bøker skrevet av kjente synske personer, noe som jo har bidratt til å befeste det hele.
Noen nære historier
Fra min nærhet vil jeg innledningsvis nevne at vi har en synsk person i familien. Hans bestemor, som døde i en slags traume, gikk igjen på hans datters soverom. Etter en tid måtte han ta affære, der han så henne stå bøyd over senga, og førte henne over til «den andre siden». Siden sov jenta rolig hver eneste natt. Som andre slike saker, den nevnes ikke for noen.
Selv har jeg bare dette å fortelle. Med en litt uforklarlig liten sykdom ble jeg anbefalt en kjent healer. Han gjorde sine undersøkelser med pasienten liggende på en benk, og startet deretter healingen sittende i et eget rom ved siden av. Da han kom tilbake spurte han meg ut om en dame, som hadde vist seg for ham. Jeg skal ikke si mer om det vellykkede besøket, bare at samtalen etterpå var interessant og lærerik. Jo, forresten, en ting. Jeg ble anbefalt å gå til lege for å få undersøkt hovedpulsåren. CT – resultatet viste at det var et godt tips.
En kjenning forteller om sin døde svigerfar, at han er til stede på et bestemt sted på hytta de har overtatt etter ham, med sin gammelmannslukt og lukt av sin vanlige tobakk, noe som bare datter og datter-datter merker.
Nylig nevnte jeg tilfeldigvis programmet «Åndenes makt» for en dame som jeg bare har snakket med noen ganger. Det var rart at du kom inn på dette, sa hun, jeg er svært plaget. Og hun hadde en lei historie å fortelle, om en mannlig gjenganger som viser seg for henne og ødelegger samlivet med ektemannen. Det var da jeg bestemte meg for å skrive denne artikkelen. Flest mulig må få kjennskap til at det overnaturlige er «naturlig».
Og skitt la gå, ettersom jeg er på denne galeien, en tjue år gammel hendelse renner meg i hu. Min yngste sønn på 3 år var med pappa og bygde en liten bod. Med sin egen lille hammer. Så gikk han bort til en liten slegge, som han forsøkte å løfte på. Han ville prøve «sleggehammeren», sa han. Jeg kvakk skikkelig. Han hadde sagt et ord han aldri har hørt for sine ører. Det heter «sledgehammer» på engelsk.
Gjengangere
I TV-programmene fremstår det tydelig to hovedkategorier spøkelser, eller gjengangere, de som er blitt igjen og de som kommer tilbake fra «den andre siden». Mange av dem som er blitt igjen synes å ha gått bort etter tragiske hendelser, som selvmord, brann, ulykker osv. Andre som går igjen kan ha dødd etter et spesielt krevende sykeleie, i forvirret tilstand. En fellesnevner for de fleste spøkelser synes å være at de har forlatt denne verden i et slags traume.
Spøkelsene oppfører seg svært forskjellig. En hovedgruppe er veldig oppsatt på fortsatt å ha styringen på det de drev med mens de var i live, en annen går igjen for å verne, støtte og passe på noen de er glad i, kanskje er de vendt tilbake fra åndenes rike. Noen vet ikke at de er død, geberder seg som de fortsatt eier alt, og gir klart utrykk for det de er misfornøyd med. Mens andre vet at de er død, og forholder seg roligere.
De gangene spøkelsene viser seg for dem som bor i huset fremstår de oftest bare som mørke skygger, men med tydelig tilkjennegivelse av kjønn og kroppsstørrelse. De klarsynte ser imidlertid detaljer mht til klær og ansiktsform, og kjenner ofte både lukt og smak. De kan beskrive gjenferdets personlighet, som har samme særpreg som da han / hun levde. Den synske får opp yrkestilknytning, navn og årstall, ofte så tydelig at personen lar seg etterspore, og, i en ikke sjelden gang, identifisere.
Den verste utgaven banner og sverter på samme måte som før, og forsøker å jage den synske på dør. «Ha deg til helvete ut her fra». Mens andre har godt humør, fleiper og kommer med spissfindigheter. Et gjenferd ønsket den klarsynte velkommen og presenterte seg som husfrue. Inne i de flotte stuene meldte hun dette: «her må man nå tørke av seg på beina når man går ut». (Ikke inn). Hun påsto at det var så møkkete på gulvet nå for tiden. Henvendt til den klarsynte spurte programlederen om gjenferdet hadde vært en ansatt på bevertningsstedet. Da tente «husfruen» på alle pluggene, maken til frekt spørsmål, slikt skulle hun ha seg frabedt. Der hun sto i sin flotte svarte kjole med høy hals.
I TV-programmene ser man det meste av det som foregår av misgjerninger, skremsler og ødeleggelser. Ofte på en teknisk helt umulig måte. Spøkelsene omgir seg med en tung og ofte ond energi, som det er vanskelig både å puste i og å fungere i, og som ødelegger livet for dem som bor der. Ikke sjelden omgis beboerne av sterk kulde, blir iskalde på hendene og skjelver over hele kroppen. Den eksisterende energien kan få de mest kompliserte maskiner til å oppføre seg på de villeste måter, og ødelegger dem over en lav sko. Gang på gang. Langt bortenfor alle fysiske lover. Og ingen skjønner det plukk.
De synske snakker ofte også om energi som er «blitt igjen». Kanskje har uttrykket «sitte i veggene» en dobbel betydning.
Det som er mest frustrerende for en observatør er inntrykket av at mange av åndene må ha det skikkelig vondt, og så å si «lever i et sant helvete», der de har det travelt med å måtte gi uttrykk for sinne, forargelse og kritikk, og å lage all verdens pek og skremmende påfunn. Det vondeste har imidlertid vært å se små barn gå igjen, særlig de som gråter og leter etter sin mamma. I et TV-program ble vi vitne til at en liten jente på 4-5 år betraktet kvinnen i huset som sin mamma og knyttet seg sterkt til henne. Den synske så jenta sitte på kvinnens fang, og klamre seg til henne da hun skulle føres over til den andre siden og møtes av sin egentlige mamma, «nei, dette er min mamma». Men også det gikk bra til slutt.
Andre tilfeller er mer lystig, hvor spøkelsesbarna leker høylytt med barna i huset, ler og huserer på barnerommet, noe som jo også er skremmende nok, både for barn og voksne.
Ofte blir vi vitne til at den sinteste og mest standhaftige gjenganger plutselig forandrer seg og blir føyelig, og ber både dem han har gjort livet surt for mens han levde, og dem han har forstyrret som spøkelse, ydmykt om unnskyldning. Og lar seg føre over i lyset.
Spesielt er det sannelig for en som er vokst opp på gård, og som knapt har viet sjel og ånd en tanke, å få vite at også dyrene har sjel, og at de finner sin plass i åndenes rike - og å høre om f eks. hunder som går igjen.
De klarsynte
De synske eller klarsynte, (som vi gjerne sier har en sjette sans), har i hovedsak de samme evner, men noen synes å ha sin force på enkelte områder, f eks. som medium, healer osv. De ser både i fortid og fremtid og kan kommuniserer både med spøkelser og ånder på den andre siden, og tolke den informasjon de får. Vi ser hvordan de tar gjenferdets følelser og lidelser inn i sin eget kropp, ofte til stor smerte og tristhet. På den måten kan de også få de klareste meldinger om døden de har lidt.
Det som kanskje har overrasket mest er at mange ser huset og et spøkelse allerede i bilen på veien til et for dem helt ukjent sted. Der de møter det igjen. Det er særlig fascinerende å se hvordan de klarsynte makter å føre åndene inn i lyset og over til den andre siden, med eller mot deres vilje. Ofte må de ha hjelp for å få til denne rensingen, den såkalte «balanseringen», fra dem som bor i huset, eller av hjelpere fra universet. De synske søker kraft fra «den andre dimensjon», men synes å ha litt ulike måter å gjøre det på. Om noen bruker begrepet gud, (som knapt noen gjør), er det bare å forstå som «et samlenavn for den høyere kraften og intelligensen», som de takker pent for hjelpen etterpå.
Mange av de klarsynte har lidd mye som barn, fordi de så ting de hverken turte å tro på eller nevne for noen. Noen har lagt sine evner i dvale og tatt dem frem etter spesielle hendelser. Det virker som de i en viss grad kan styre disse evnene og lukke av for dem om de ønsker det. De kan i stor grad videreutvikle sine egne evner. Og fortelle andre hvordan de kan gjøre det!
De klarsynte har ordet
Sitater fra Lana Ranehags bok «Åndenes stemme»: «Livet har en begynnelse men ingen slutt, for eksistensen fortsetter etter døden. Livet er en reise gjennom flere dimensjoner. Det begynner med at du fødes i din fysiske kropp. Når du dør frigjøres sjelen din, og livet fortsetter i den åndelige verden. Når du fødes passerer du gjennom en mørk kanal og kommer ut i lyset. Når du dør forlater sjelen kroppen din, passerer gjennom en mørk tunnel og kommer ut i lyset i åndeverden. Du er åndelig energi, og du er på oppdagelsesreise i universet, der du også møter dine kjære og dem du har levd sammen med. Døden er ikke slutten, derimot en ny begynnelse».
«Min oppgave som medium er å være en informasjonskanal for universet, en hjelp til å forstå at tilværelsen vår er syklisk, og at åndeverden bare er et speilbilde av oss selv i en annen dimensjon i en annen eksistens».
Klarsynte personer hevder at sjelen kommer til mennesket ved første åndedrag, og forlater kroppen ved siste åndedrag. Normalt finner den sin plass i åndenes rike, som er velorganisert ved at mennesker og dyr ikke blandes og ved at de mest utviklede åndene hører til i et øvre lag eller et «høyere råd». Det er disse som velger ut dem som skal gjenfødes. Det virker som man må gå gjennom det fysiske livets harde skole mange ganger før man er fullt utviklet, og kan slår seg til evig ro i «den høyere dimensjon».
Anerkjente synske personer forteller om sine såkalte astralreiser, («stjernereiser»), der de forlater sin egen kropp og bare svever avgårde, og kan ved hjelp av sine tanker styre hvor de vil. De kan møte andre sjeler og ha forskjellige opplevelser på turen. Det kan være vanskelig å komme seg inn i kroppen igjen, fordi det er en sterk luftstrøm mellom sjel og kropp. Det hele er naturligvis en skremmende opplevelse, særlig første gang det skjer.
Klarsynte hevder at alle mennesker har en veileder eller en personlig åndelig guide, en høyere bevissthet som jobber gjennom en. Mange synske, som ofte har flere hjelpere, men bare en personlig, ser eller kjenner sine. Vi andre har vel knapt noe ønske om det.
Avslutning
I en teknisk og materialistisk verden der utviklingen har løpt fullstendig løpsk, og hvor man forsker og vil ha svar på alt, er det ingen som legger to pinner i kors for systematisk prøve å finne ut hvordan det forholder seg etter døden.
Gud og hvermann lurer jo på hva hensikten med det hele er, og hvordan alt henger sammen. Svar på det får vi vel aldri, men det er på tide at man begynner å samordne kjensgjerninger, eksempler og antagelser til informasjon for den gemene hop.
Religionene er et kapittel for seg, der de gjennom århundrene har prediket tukt og straffedom. De er menneskehetens svøpe, og ansvarlig for det meste av krig, terror og alskens ulykksaligheter. Det er på tide å ta skjeen i en annen hånd og samordne det man har og skape en ny omforent «lære». Det er bare ett ånderike og det er bare en jordklode, hvorfra alle skal «leve videre i den åndelige verden».
Det har gjennom alle tider eksistert synske, mediale og healerkyndige mennesker, som det var lett å betrakte som gud. De dukket opp både her og der, dessverre ble det konstruert vanvittige oppbygninger rundt noen av dem, behendig utviklet til tukt og maktmisbruk.
Det at de klarsynte søker hjelp fra de høyere makter er felles med religionene, men begrepet overtro vil, i tidens fylde, helt skifte innhold.
Mitt hovedanliggende er altså dette, noen bør begynne å tenke ut et forsiktig informasjons - / undervisningsopplegg om åndeverden. Lett blir det neppe, en større pedagogisk oppgave finnes ikke. For ikke å snakke om for læreren!
For egen del har jeg ikke noe ønske om å grave i materien. Denne artikkelen er og blir mitt bidrag til «folkeopplysningen». Den smule innsikt jeg har fått føles skremmende og berikende på samme tid. Men ett vet jeg, når den tid kommer, jeg vil gå mot lyset.
