Min avdøde kollega, professor Ulf Torgersen, skrev for en del år siden en artikkel med overskriften «Kunsten å krympe». Hans hovedpoeng var at enhver person eller organisasjon hadde en tendens til å framstille seg som tapere i kampen om fordeling av ulike samfunnsgoder av både materiell og immateriell karakter. Krympestrategien besto i alltid å sammenligne seg med personer eller en gruppe som hadde det bedre – enten det gjaldt levekår, helsetilstand, skattebelastning eller andre trekk ved menneskeheten eller deres organisasjoner. Dette er åpenbart en strategi Sp-leder Trygve S. Vedum har valgt å følge i sin kritikk av en ikke klart definerbar Oslo-elite.
Det som kjennetegner en slik strategi er at den fungerer best når den empiriske dokumentasjonen tåkelegges. Dette fikk vi en meget klar demonstrasjon av i NRKs «Debatten» 10. januar, der programleder F. Solvang – nærmest i forbifarten – nevnte at Sp hadde en av ti av landets ordførere. Vedum bare nikket og smilte til denne «opplysningen», men må ha vært klar over at dette tallet er direkte uriktig. Etter valget i 2015 fikk Sp over 20 prosent av landets ordførere og 23 prosent av alle kommunestyrerepresentanter i Norge. Velgeroppslutningen for partiet ved dette valget var imidlertid ikke høyere enn 8,5 prosent- Til sammenligning hadde Høyre – som i Vedums øyne må regnes som et urbant eliteparti – en velgeroppslutning på vel 23 prosent, samtidig som partiet ikke fikk mer enn 17 prosent av landets ordførere.
Dette viser at Vedum farer med usannheter i sine påstander om hvem som utgjør landets politiske elite. Vedums forsøk på å krympe sitt eget partis posisjon i forhold til en diffus urban Oslo-elite tåler ikke dagslys – eller ryddig dokumentasjon. Han er selv leder av et politisk eliteparti.
