Debatt

De Grønne mer miljøsolidariske enn Rødt

Rødt bør bidra til å skape forståelse for nødvendige miljøtiltak, som miljøavgifter, for å stanse den største solidaritetskrisen i vår tid: At klimaet vil løpe løpsk om ikke verden kutter utslippene nok.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 9. januar gjentar Rødts Bjørnar Moxnes og Marie Sneve påstanden om at folkelig oppslutning er en utfordring for miljøpolitikk. Folket ønsker handling. Hvis vi skal få til det radikale grønne skiftet må politikere slutte å gi inntrykk av at det er folket som står i veien.

Klimapolitikk er populært. Folk ønsker å se handling nå. Et flertall av nordmenn vil kutte eget fotavtrykk ifølge Ciceros klimaundersøkelse. I stedet for å handle velger Rødt å nøre opp under inntrykket av at miljøavgifter er politikk som tjener de rike. Vi har sett Rødt gjøre det i Oslo, hvor de har stemt imot bompengeordningen som finansierer et historisk løft for syklister og kollektivreisende. Vi ser det i Rødts alternative statsbudsjett nasjonalt hvor grønne avgifter kalles å «skyve ansvaret over på folk flest som de rikeste kan kjøpe seg ut av». Rødts retorikk kan i verste fall bidra til at færre miljøtiltak vil bli gjennomført, og til økt folkelig misnøye.

Miljøpartiet De Grønne bruker klimabelønning og fradrag aktivt for å skjerme de som har minst. Klimabelønning fordeler inntektene fra avgiftene tilbake til folket, istedenfor å la avgiften gå til statskassa. I tillegg gir vi større skatteletter til de med lavest inntekt enn Rødt. Slik omfordeler vi fra rike til fattige, og fra dem som forurenser mest til dem som forurenser minst. Familier som velger å gjøre miljøtiltak som å gå og sykle mer, fly mindre eller spise mindre kjøtt, vil spare flere tusen kroner i året.

Vi er glade for at Rødt er med på våre forslag om klimabelønning, reduksjon av biltrafikk og bunnfradrag på strøm. Men Rødts tiltak er altfor puslete til å halvere utslippene innen 2030, som FNs klimapanel sier at vi må. Vårt alternative budsjett legger opp til 60 prosents utslippskutt innen 2030.

Mer fra: Debatt