Et av argumentene som har blitt brukt for å bevise denne påståtte avhengigheten er at eksporten til autoritære regimer skal ha økt med nesten 1000 % fra 2016 til 2017, og utgjorde da en tredjedel av den norske eksporten. Sett i isolasjon er dette en voldsom økning, men dessverre er det nok et eksempel på at tall tas ut av sammenheng. Realiteten er den at denne store økningen ene og alene bygger på en enkelt kontrakt fra Oman til kollegene våre i Kongsberg for luftvern, og derfor vanskelig kan sies å representere en mer generell trend. Tvert imot, når en enkelt kontrakt kan føre til en så stor prosentvis endring viser det hvor lite av den norske eksporten som tradisjonelt har gått til disse landene, og hvor lite avhengige vi som industri er av salg til disse. For Nammos del er landene vi beskyldes for å gjøre oss avhengige av, også blant de hvor salget vårt faktisk går ned, og da spesielt til de som er del av den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen – til disse eksporteres det i praksis ikke lenger våpen og ammunisjon fra Norge. Det bildet som tegnes av kritikerne får vi derfor ikke til å stemme med virkeligheten.
Av samme grunn er det heller ikke tilgang til disse markedene som gjør at Nammo er opptatt av den videre utviklingen av eksportregelverket. Det som er viktigst for oss er å sikre fortsatt tilgang og tillit blant de som utgjør godt over 90 % av omsetningen vår, hovedsakelig EU, NATO og noen få land i Øst Asia som Australia og Japan. Dette igjen er viktig for at vi skal kunne fortsette med det som er hovedoppgaven vår – å bidra til at de som gjør en viktig jobb for samfunnet får det riktige utstyret. Dette må vi gjøre i samarbeid med forsvar og industri både i Norge og andre land, og derfor er et strengt, tydelig og forutsigbart regelverk avgjørende.
