Vi har til og med masse folk som «gjerne skulle gjort noe.» MEN, noen har på bremsene…
De internasjonale selskapene har markedsføringsbudsjetter som kan sammenlignes med statsbudsjetter. Libress og OB havner rutinemessig i handlekurvene, stoff-bind eksisterer ikke i butikkkjede-verden. Det samme med miljøvennlig utvalg av såper, oppvaskbørster, gryteskrubb, neglbørster og lignende.
Hvor henger gjenbruks-fruktposene? Hvor har de gjemt den giftfrie neglelakken, leppomaden og godisen uten tvilsomme E-stoffer?
Du må lete med lupe etter andre klær enn bomull sauset inn et hav av giftstoffer.
Takk og lov for de små spesialbutikkene som har tilbudet, men de er ikke særlig tilgjengelig for den gjennomsnittlige mamman og pappan som løper gjennom kjøpesenteret mens småtten skriker og eldstemann venter stadig mer utålmodig. Alle er sultne, Grandiosaen frister, smakfulle veganske alternativer drukner i beste fall, eventuelt må man inn på en helsekost. Alle vet de er dyre, og for særinger.
De rikeste forurenser mest, og skor seg på forurensende produksjon. På et eller annet tidspunkt må rike ta ansvar for hva de gjør, hvorfor Ola Nordmann syns det er greit at de blir rikere og rikere mens verden går under lurer jeg på… mest sannsynligvis blir de lurt. Markedsføring påvirker oss mer enn vi liker å tro.
Ps! Bildet er valgt fordi det hinter kraftig om HVEM i landet vårt som har størst mulighet til å gjøre en forskjell!