Debatt

EØS-glansbildet revner

Vil vi ha selvstendighet og velferd eller fortsatt EØS?

BYGGEBRANSJEN: EØS legger til rette for sosial dumping blant annet i byggebransjen, mener Bjørnar Moxnes (R). ILLUSTRASJONSFOTO: JARL FR. ERICHSEN/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

EØS truer norsk selvbestemmelse, demokrati og arbeidsliv. Utenfor EØS kan vi sikre disse verdiene og samtidig fortsette eksport til EU-området.

Det er nytt liv i EØS-debatten. Neste år kan Fellesforbundet komme til å gå inn for norsk utmelding fra EØS. I så fall går trolig LO-kongressen i 2021 inn for utmelding av EØS. Om det skjer, vil det være en drastisk vending i norsk Europa-politikk. Rødt ønsker en folkeavstemning om EØS-avtalen. Det målet fremstår nå mer realistisk enn på lenge.

Svært mye av det som er i ferd med å snu EØS-debatten har skjedd det siste året: EU-direktiver som fremmer sosial dumping, jernbanepakka som privatiserer norsk togtrafikk og Acer som tar fra oss kontroll over egen strøm.

Men la oss først gå litt tilbake i tid og se på det mest grunnleggende problemet med EØS. Til tross for en massiv politisk påvirkningskampanje fra Norges mektigste medieredaksjoner og politiske elite, stemte det norske folk nei til EU-medlemskap i 1994. Men den politiske eliten, med Høyre, Ap og senere Frp i spissen, fortsatte likevel arbeidet med å gjøre Norge til EUs mest lojale undersått, nesten som om folkeavstemninga aldri skulle ha funnet sted.

Nei til EU: Derfor stevner vi Erna

Fram til nå har skiftende norske regjeringer gitt grønt lys til rundt 13.000 juridisk bindende EU-regler i form av lover og forskrifter. Disse rettsaktene påvirker alle deler av norsk samfunnsliv, men er vedtatt av politikere i Brussel som ingen i Norge har stemt på. Det er altså ikke rart at lederen for den forrige Europautredningen, Fredrik Sejersted, konkluderte med at EØS-avtalen har «klare demokratiske mangler».

Regjeringa redegjør riktignok hvert halvår for norsk Europa-politikk for Stortinget. Men som Sejersted fastslo: «Det er ikke mange andre områder av norsk demokrati i moderne tid der så mange har visst så lite om så mye som i europapolitikken.» En av grunnene til dette, er nok at de mest negative konsekvensene av EØS-avtalen ofte utelates i glansbildet av EU-tilpasninga, som ministerne serverer Stortinget i sine redegjørelser.

Debatten som nå har blusset opp, er derfor et resultat av at stadig flere nordmenn nå blir kjent med EØS-avtalens realiteter på den harde måten: gjennom å bli rammet direkte av avtalens faktiske konsekvenser. Et eksempel er EU-organet ESAs annullering av bestemmelsen i en over 100 år gammel tariffavtale om rett til å få reiseutgifter dekka av arbeidsgiver tidligere i år. Dette var første gang ESA lyktes i å fjerne opparbeida rettigheter i norsk arbeidsliv, og det var det som fikk Fellesforbundets største avdeling til å snu i EØS-spørsmålet, slik at hele LO i nær fremtid kan gå inn for norsk utmelding.

Dagsavisen mener: Vi vet ikke hva vi får uten EØS

Stadig flere innser nå at EØS tilrettelegger for sosial dumping i Norge. Det går først og fremst ut over de ansatte. Men i juli var det leder for Maskinentreprenørenes forbund, Julie Brodtkorb, tidligere sjef for statsminister Erna Solbergs stab, som slo alarm om sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen. Useriøse bedrifter med misbruk av billig østeuropeisk arbeidskraft som konkurransefortrinn, slår ut de seriøse norske bedriftene som overholder norske lover og regler for arbeidsvilkår og kvalitet.

EUs fjerde jernbanepakke viser EØS på sitt verste. Pakken pålegger oss å stykke opp og privatisere norsk jernbanesektor. I Storbritannia har det gitt dårligere rutetilbud og dyrere billetter for kundene og dårligere arbeidsvilkår for de ansatte. I Norge vil også overskudd som tidligere ble reinvestert i NSB, nå havne i lommene til private eiere. I tillegg innebærer dette EU-direktivet at uansett hva norske velgere måtte mene og stemme for i valg, så blir det forbudt å gå tilbake til offentlig drift av norsk jernbane – et prinsipp som truer hele det norske demokratiet.

Ja-sida i EØS-debatten har rett i en viktig ting: at markedsadgang til EU er viktig for norske arbeidsplasser og eksportinntekter. En ren handelsavtale med EU, som vi hadde før EØS, kan ifølge forskere, som Dag Harald Claes, sikre det meste av norsk eksport til EU. De rene handelsavtalene som EU har med andre land inkluderer riktig nok ikke nødvendigvis samordning av standarder, mål og kvalitetskrav, som er viktig for å gjøre økonomisk samhandling smidig. Dette kan imidlertid også ordnes utenfor EØS.

Sør-Korea, som kulturelt og geografisk er så langt unna Europa, har for eksempel kommet svært langt i å få på plass felles standarder med EU. Da bør det også være mulig for Norge, som har lang erfaring med samordning med EU, å sikre felles standarder der det trengs.

I årets Europa-redegjørelse sa utenriksminister Søreide at alle regjeringer og stortingsflertall de siste nesten 30 årene har støtta EØS-avtalen og et stadig tettere samarbeid med EU. Det har hun rett i. Men det betyr først og fremst at det folkeflertallet som stemte nei til EU og som stadig støtter norsk sjølråderett, ikke er godt nok representert i politikken. Rødt ser det som vår oppgave å kjempe for at dette folkeflertallet blir hørt og får gjennomslag, også når maktelitens EØS-tilhengere, fra Ap til Frp, heller vil høre på Brussel.