Utenfor klimaforhandlingene i Katowice forsøkte amerikanere og polakker å selge sitt «rene kull». Under tittelen «Vi trenger klimaprofitører» (Dagsavisen 20.12.) prøver også Heidi Nordby Lunde å gjøre noe av det samme ettersom hun synes å mene at norsk olje og gass er mest produktiv og «ren», og derfor må utvinnes maksimalt for å oppnå det grønne skiftet. Karbonbudsjettet gir ikke rom eller tid for CO2 fra kull, olje eller gass når vi må hindre katastrofale, ukontrollerbare klimaendringer.
Lunde presenterer en usammenhengende og omtrentlig liksom-analyse av fornybarutviklingen. Hun viser til tall for solenergi i Kina, vindenergi i USA og global utvikling av fornybar industri i 2015(!). Det har skjedd mye siden da. Forholdet mellom fornybar og fossil energi framstilles direkte feilaktig, noe hun forresten ikke er alene om. Wedege og Sætness forklarer i nettavsen «Energi og klima» 28.12.2018 hvordan utfordringene forstørres sterkt i disfavør av fornybar energi på grunn av andre regnemåter for fossil energi.
Det er svært vanskelig å se hvordan hennes forsøk på tall og argumenter kan begrunne økt satsing på fossil energi. Som et gedigent malapropos til hennes data lander Lunde på konklusjoner om at investeringer i Kina og andre steder i verden taler for at «vi trenger flere klimaprofitører».
Lunde er på farlige veier, når hun hevder at «vi er avhengig av fossil energi for å finansiere fornybar». At Norge har tjent godt på olje og gass betyr heller ikke at vi vil eller bør gjøre det framover. Norge har kapital nok og kan bekoste fornybarsatsing i dag hvis vi vil.
Problemet er at Norge – og oljeprofitører – fortsatt er mer opptatt av å tjene penger på olje og gass enn å møte klimatrusselen. Derfor bidrar Norge fortsatt til å forverre problemene som klimaendringer skaper. Vi vet nå at det er forbundet med stor risiko, aller mest for nye generasjoner, om vi ikke makter å ta raske grep mot disse endringene!
I dag har mange land, og særlig Norge, kapital og ressurser til å drive fram fornybar-revolusjonen. Det som mangler er politisk vilje. Det er ikke spekulative markedsløsninger og klimaprofitører, men politisk styring som kreves.