2019: Oslo – Europas miljøhovedstad. Men ikke et tre skal plantes!

I et annonsebilag på 40 sider forklarer byens politikere alle de tiltak som skal redusere utslippene av CO2. Stikkordene som går igjen er gjenbruk, sykkelstier og kollektivtransport, søppelhåndtering, biogass og solceller.

Det er viktige tiltak. Vi leser at de tre mest ødeleggende CO2-avtrykkene kommer fra: 1) Fossil oppvarming, 2) Fossil-bilkjøring og 3) Betonghusbygging, men nevner ikke rasering av hageby-bebyggelsen, den eneste boligmassen som gir et balansert klimaregnskap!

MEN: Hvor ble det av kronikken om CO2-spiserne, de grønne plantene som sørger for oksygen til atmosfæren, og som med solens hjelp danner O3, den gassen som beskytter oss mot ultrafiolett stråling? Også det helsefarlige svevestøvet fanges.

Globalt fjernes 471 trær i sekundet, i henhold til Yale School og Forestry, Yale University. Disse trærne ville ha spist minst 20 tonn CO2-gass pr. år, avhengig av tretype. Trehogst fjerner naturens egen metode – fotosyntesen. Dermed blir det vanskeligere å nå klimamålene.

Andre store byer som London og Montreal planter trær.

Innbyggerne deltar i en dugnad for å plante 1 million trær i løpet av en 20-årsperiode. Bare i 2018 plantet Londons innbyggere 40.000 trær. Hva planter Oslo i 2019?

Skolebarn i Europa streiker fordi politikerne ikke gjør djerve nok tiltak mot utslippene. Skattepengene bevilges til en ny industrisatsing som vi kan leve av etter at oljen blir forbudt å bruke. MÅL: Fjerne CO2 med tiltak som også skal skape økonomisk vekst. Vel og bra, men hva med det enkleste tiltaket som fjerner CO2: Grønne trær? Det har både barna og politikerne glemt.

Høstens kommunevalg: Hvilke partier vil supplere tiltakene med grønne plantinger og stoppe knutepunktplanene i Akershus? Hvilke partier vil si: Plant grønne vekster. Gjødsle skogene, – og CO2-opptaket kan dobles. Dobler vi skogarealene spises alle CO2-utslippene fra Norge. Hvilke partier vil si: Sats på molekylærbiologene. De kan utvikle mer effektive CO2-spisere ved å gen-utvikle enzymet rubisko. Det vil hundredoble, kanskje tusendoble plantenes CO2-fangst innen 20 år!

Klimakampen viser til nå politikere som satser bare på utslipps-kuttene.

Det har gitt gode resultater: Halverer i 2019 fossilbilsalget. Men hvorfor fjerne de frodige CO2-spisende bo-områdene til fordel for 13 etasjes betonghøyblokker? Les side 24 om «Fremtidens by»: «Byer og tettsteder i Akershus og Oslo skal fortettes med utbygging». Klimagass-konsekvensene av denne utviklingen er ikke nevnt med ett ord.

Klimadepartementes og byplankontorets ekspertise er ikke til hjelp.

Har de ikke kompetanse til å beregne CO2-konsekvensen av en slik «byfornyelse»? Deres eget lovverk: Plan- og bygningsloven og Forskriften om konsekvensanalyser gir ikke grøntmiljøet i byen en sjanse til å utvikle seg. Tvert imot: Lovene gir de profitthungrige utbyggerne rett til å lage klimafarlige reguleringsplaner! (Out-sourcing?) Hvor brukes ordet «grønt» i byplanleggingen: «Grønt lys» for å bygge høyhus i knutepunktene, leiligheter til 18 millioner kroner stykket. Det er dypt usosialt og klimafarlig. Resultat: De rikeste er vinnerne! En frodig, sosial by-natur og et vennligere klima, tapte vi alle sammen!

Hvilket parti innfører en skarpskodd felles Byplan- og parketat som gir bare kommunen rett til å lage våre byplaner, og som stiller krav til byfornyelsens klimaregnskap, slik stadsträdgårdsmestaren Holger Blom i Stockholm gjorde i 1938 til 1971: «Tar dere 1 tre, bevilg meg penger til å plante 5 nye!» Det ble innvilget. I dag er 40 prosent av arealet parker og grøntarealer.