2019 kan ikke være et normalår

Året 2020 er helt ekstraordinært. Men hvis 2019 forteller oss én ting, så er det at vi ikke kan gå tilbake til normalen etter koronakrisen.

Den siste tiden har jeg brukt en del tid på å forsøke å forstå hvordan virusutbruddet i Wuhan oppstod. Det er ikke lenger særlig tvil om at pandemien er et resultat av usunn kontakt mellom mennesker og natur. Dette har skjedd før: Hiv/aids, ebola, zika, gulfeber og flere andre sykdommer stammer fra virus som har sin opprinnelse i tropiske skoger.

Det er en av mange grunner til å la økosystemene være i fred. Men det har vi ikke gjort på mange tiår.

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

Vi i Regnskogfondet jobber med de dyktigste og mest dedikerte menneskene du kan tenke deg, i alle de tre store regnskogsområdene i verden, for å stanse avskogingen. Uten denne langvarige innsatsen ville mye mer regnskog vært borte i dag.

Men det holder ikke. Regnskogen ødelegges fremdeles.

En gjennomgang vi nylig har gjort viste at 32 prosent av den opprinnelige regnskogen er helt borte. Hvis du legger til forringelse av skogen, så er tallet på 69 prosent. Altså er det kun 31 prosent av den opprinnelige regnskogen som er urørt. Hvert år ødelegges omtrent 120.000 km2 tropisk skog.

Dette er normalen i regnskogen. Det er «business as usual», «hold frem som du stevner», «stø kurs» og alle andre uttrykk for å beskrive en situasjon som forblir uforandret. Og det tenker jeg på når jeg leser og hører om hvordan vi skal tilbake til normalen etter den krisen verden er inne i nå.

«Normalt» er katastrofalt for regnskogen og planeten vår.

Her kommer åtte grelle eksempler fra i fjor:

1. 2019 var bare noen timer gammelt da den nyinnsatte brasilianske presidenten Jair Bolsonaro ga landbruksdepartementet ansvaret for opprettelsen av nye urfolksområder. Landbruk har tradisjonelt vært hovedårsaken til ødeleggelsen av Amazonas.

2. Etter flere måneder der presidentens handlinger tydelig signaliserte at det ikke er så viktig å beskytte Amazonas, tok mange farmere i staten Para sjansen på å arrangere en koordinert branndag 10. august 2019. De tente på skog og ryddet land for å vise presidenten at de var klare til å jobbe. Denne branndagen var ikke hovedårsaken til brannene som fikk verdens oppmerksomhet i august og september, men hendelsen forklarer tankesettet og mekanismene som ligger til grunn.

Les også: Omsider nådde varslene om virusfaren også inn i de lukkede samfunnene (+)

3. Ikke før var brannene i Amazonas slukket, så sto Australia i flammer. En femtedel av skogen i landet brant opp. Over en milliard dyr ble rammet. Brannene var så kraftige at selv intakt regnskog brant opp. Dette skal egentlig ikke være mulig, for intakt regnskog er så fuktig at den ikke skal kunne ta fyr.

4. Senere i 2019 fikk vi vite at avskogingstallene i Brasil var de høyeste på ti år. «Alarm», ropte vi. Skjønt, det spørs om noen orket å høre etter. For tallene i 2018 var nemlig også de verste på ti år, og 2020 ligger allerede an til å bli et nytt rekordår.

5. 2019 var året da FNs naturpanel slo full alarm om at over en million arter står i fare for å bli utryddet. «Dette er et miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig anliggende som kan undergrave tryggheten til denne og framtidige generasjoner av mennesker», sa sjefen for naturpanelet, sir Robert Watson.

6. 2019 var året da forskere slo alarm om at Amazonas er i ferd med å kollapse. Regnskogen tåler ikke mer avskoging, mener to ledende eksperter på «vippepunktet», tidspunktet da store deler av Amazonas klapper sammen og går over i en annen tilstand. Dette gjelder forresten ikke bare Amazonas. Hele ni livsviktige økosystemer på jorda står overfor farlige vippepunkter, deriblant de boreale skogene i Norge.

Les også: Hver tredje familie sliter under koronakrisen

7. 2019 var året da ti brasilianske urfolksledere reiste på en månedslang europaturné for å rette søkelyset mot drap, drapstrusler, vold og overgrep mot urfolk i Brasil. Bare noen måneder tidligere hadde Global Witness lagt fram en rapport om at 164 miljø- og landforkjempere ble drept i 2018.

8. 2019 var også det nest varmeste året noensinne.

Hvis 2019 er normalen som vi skal vende tilbake til etter koronakrisen, er det bare et tidsspørsmål før vi står overfor nye og kanskje enda verre kriser i framtida. Enten de kommer i form av et nytt virus, klimaendringer eller kollaps av livsviktige økosystemer. Og sistnevnte får vi ikke gjort noe med hvis det først inntreffer.

Den beste forsikringen vi har mot framtidige kriser er å ta vare på klodens økosystemer. Og løsningen er såre enkel: Alt naturen ber oss om er å la den være i fred.

Vi er helt nødt til å lytte nå.