Debatt

Du som vil jobbe i barnehage

Det er en ting du må være for å jobbe med barn.

LEK: Du må være villig til å forsvare barns rett til å være barn hvis du vil lykkes i barnehagejobben, skriver Olaf Gunnar Alteren.  ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det eneste du trenger å være for å kunne jobbe i barnehage er skikket.

Det er mange yrker som har skikkethetsvurdering før en blir kvalifisert. Barnehagelærere som blant annet jobber som pedagogiske ledere gjennomgår skikkethetsvurdering under utdanningsforløpet. Men det finnes ingen skikkethetsvudering for assistenter, det som i dag heter pedagogiske medarbeidere, som jobber i barnehage. I et jobbintervju vil ikke en barnehageleder kunne avdekke om en potensiell ansatt er skikket til å jobbe med barn. Det eneste kravet er at alle som får tilbud om jobb må fremlegge politiattest, men den viser kun om du har plettfri vandel og ikke om du er skikket.

Det å være skikket til å jobbe i barnehage innebærer at du må være glad i barn, og forsvare barns rett til å være barn. Det betyr at du lytter til barn, tar barna på alvor og tar deg tid til å forstå hva de uttrykker. Det krever tålmodighet. Barn opplever ikke tid på samme måte som deg. Konseptet tid er noe barn lærer og begynner å forstå når de begynner på skolen.

Du må vite hva trygghet betyr og hva det innebærer å være en trygg voksen. Du kan for eksempel søke opp trygghetssirkelen og lære deg hva den betyr. Men det hjelper ikke å forstå den hvis du ikke klarer å bruke den hver eneste dag, i hver eneste situasjon, med hvert eneste barn.

Du må gi barna positiv motstand. Barn trenger motstand og kan ikke alltid få viljen sin, men barn trenger å lære å forstå hvorfor de ikke kan få det som de vil. Du må kunne sette deg ned i barns høyde. Være sammen med barna på gulvet og snakke sammen i mer enn fem minutter. Du trenger ikke å vaske klær, henge opp tøy eller oppholde deg på kjøkkenet mer enn nødvendig.

Du må kunne snakke med barn og ta deg tid til å snakke med barna på en forståelig og utfyllende måte. Det betyr at du må bruke hele setninger, ikke bare enkeltord. Barn skal snakkes med, ikke til, barn er ikke hunder og skal ikke kommanderes. Det betyr at du snakker med barn med respekt og viser at du anerkjenner barn som selvstendige individ. Samtaler du har med barn er like viktige som samtalen du har med mennesker på din egen alder. Snakker du ned til mennesker på egen alder, kommanderer, viser mangel på forståelse og toleranse, har du heller ikke det som skal til for å snakke med barn. Snakk med barna som du vil at barna skal snakke til hverandre.

Utetiden er ikke en forlenget pause til å utveksle hverdagslige tanker med dine medansatte. Det som skal skje i helgen, det som skjedde i helgen eller det du skal gjøre etter jobb kan du snakke med dine kollegaer om når du har matpause. Du må legge bort mobiltelefonen og være til stede med barna i leken og få oversikt over barnegruppen. Hvem leker med hvem? Er det noen barn som er utenfor leken? Er det noen barn som mobber? Hva kan jeg gjøre akkurat nå for at barnegruppen kan fungere bedre?

Jeg har opplevd å bli avbrutt i kommunikasjon med barn fordi en voksen mente at jeg måtte gjøre noe annet istedenfor. Kommunikasjon med barn er noe av det viktigste voksne gjør sammen med barn i barnehagen. Jeg mener at det som kommer nederst på listen er om en har vasket bordene på avdelingen etter måltid eller ryddet på kjøkkenet.

Jeg har opplevd å bli jaget ut av avdelingen fordi en ansatt ikke ville at jeg skulle være der under samlingsstund. Jeg trodde først den ansatte tullet og prøvde å være morsom, men jeg har ikke opplevd at noen tuller og prøver å være morsom med forakt i blikket. Dette utspilte seg foran hele barnegruppen og måten jeg ble snakket til ble også brukt til å få kontroll på barnegruppen.

Jeg har opplevd at barna har blitt kjeftet på gjentatte ganger på tross av at jeg har påpekt at vi skal utøve en anerkjennede pedagogikk. Kjeftingen gikk på at barna ikke skulle løpe inne, sitte rolig ved bordet under måltidet og i samlingsstund, og ikke rope inne. Dette utartet seg til at den voksne ignorerte meg og kun kjeftet på barna når personen ikke trodde jeg var i nærheten.

Du må kunne forebygge mobbing. For å gjøre det må du begynne med deg selv. Det innebærer å ta vare på dine medansatte. Uten et godt arbeidsmiljø vil du aldri klare å hindre mobbing blant barna. Uten gode, dedikerte og samarbeidsvillige kollegaer som tar initiativ, og vet at empati ikke bare er noe en har overfor barn, men også mellom de en jobber sammen med, ville hverdagen fort bli kaotisk og konfliktfylt. Det gjelder ikke bare blant de ansatte, men også i barnegruppen. Hvis ikke de voksne har det fint sammen sprer det seg til barna, for barn kopierer voksne.

Du må vite hva likestilling og likeverd er i praksis, og at vi lever i et mangfoldig samfunn med ulike mennesker med forskjellig bakgrunn. Barn har rett til å bli behandlet individuelt, for alle har ulike behov. Det betyr at barn ikke skal behandles likt, men alle barn skal ha like muligheter. Dette kan høres selvmotsigende ut, men det betyr at vi alle, barn også, har forskjellige forutsetninger og det skal respekteres. Noen barn trenger tettere oppfølging. Det kan være språkutfordringer, motoriske utfordringer eller sosial kompetanse. Dette må du ta hensyn til.

Du snakker vel ikke på samme måte til kjæresten din, som du snakker med dine venner, bekjente, naboen, eller dine foresatte og andre slektninger? Vi er alle forskjellige overfor forskjellige mennesker.