Oslo kommune er i gang med prosjektet Helsefremmende praksis i barnehager og skoler i Groruddalen for å kartlegge praksis for kosthold og fysisk aktivitet i barnehager og på barneskoler i fire bydeler; Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Prosjektet viser at det er store variasjoner mellom barnehagene når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Det finnes allerede klare, statlige retningslinjer for begge deler som både kommunale og private barnehager er underlagt, men konklusjonen er at praksis i overveldende grad er personavhengig og knyttet opp mot ansattes interesser og holdninger. Det er liten grunn til å tro at dette er annerledes i andre barnehager.
Det er ikke slik at det er beksvart på østkanten og rosenrødt i vest. Likevel, Groruddalen sliter med særskilte utfordringer knyttet til kulturforskjeller, språkforståelse og sosioøkonomiske forhold. Alle barn har rett på en god start i livet og til å utvikle sitt potensiale uavhengig hvor man bor i byen og hvilken bakgrunn man har. Barnehager er en viktig arena for å bidra til dette. Den neste store satsingen til Oslo Høyre vil derfor være å gjøre Oslobarnehagen til Norges beste barnehage. Språkutvikling og læring gjennom lek er et fokusområde. Satsning på sunn mat og mye fysisk aktivitet bør også være det.
Den livsviktige maten – det enkle er ikke alltid det beste
Sunt og variert kosthold fra du er liten legger grunnlaget for en god helse gjennom hele livet. Foreldre og foresatte har hovedansvaret for å lære sine barn dette, men det er forskjell på familier, hva de lærer om mat og hva de får servert hjemme. De fleste barn i dag tilbringer mange timer hver dag i barnehagen og inntar mange måltider der. Derfor har også de ansatte et profesjonelt ansvar for hva som serveres. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har mange gode føringer, tips og idéer til både mat og helse og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet følger på med retningslinjer i veiledningshefte «Bra mat i barnehager». Men det blir med retningslinjer, råd og tips. I hvilken grad det gjennomføres eller ei er opp til ledelsen og personalgruppa i barnehagene.
De ansattes holdninger, kunnskaper og atferd påvirker i for stor grad hva slags mat som blir servert i barnehagen, og om det er noe det satses på eller ikke. Kapasitet, kompetanse og motstand mot endringer er et problem, også utenfor Groruddalen. For å innrette seg statlige retningslinjer er det lettere å ta vekk enn å legge til. Det er «enklere» å forby kaker og boller på bursdager enn bruke krefter på å lage god og sunn mat som ikke er enda et brødmåltid eller ferdigmat. Men det enkle er ikke alltid det beste. Forankring i ledelsen, mer systematikk og bedre organisering på tvers av avdelingene samt matlaging sammen med barna kan løse noen av utfordringene.
Barn trenger mye utetid
Foreldre har hovedansvaret for sine barn også når det kommer til å legge til rette for god fysisk helse, men bare 56 % av barna som går i barnehage er så aktive i løpet av en hel dag som Helsedirektoratet anbefaler. Er du en fire-femåring fra Groruddalen med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika er det dobbelt så stor sjanse for at du er overvektig enn om du er etnisk norsk. Det er vanskelig å tvinge familier ut på søndagstur, derfor er tilrettelegging for mer utetid og fysisk aktivitet i barnehage viktig, særlig i bydeler med høy tetthet av innvandrere. Alle barn har godt av å være mye ute. Et norsk forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, belyser sammenhengen mellom utelek og barnas sosiale atferd. Barnehagebarn som er mye ute er flinkere til å konsentrere seg når de begynner på skolen. Som med kosthold er det igjen til hver enkelt barnehage om de følger retningslinjer og jobber systematisk med fysisk aktivitet, og man prisgitt de ansattes interesser, holdninger og kompetanse. Det er problematisk.
Ny bemanningsnorm – nye muligheter
Mye av det ansatte og styrerne i barnehagene gjør er veldig bra. Det er dyktige pedagoger og assistenter som gjør dagene fine og meningsfulle for barna våre. Samtidig konkluderer rapporten fra Groruddalen med at gjennomføring og fokus på sunn mat og fysisk aktivitet er helt avhengig av engasjementet hos ledelse og ansatte. Som barnehageeier av i overkant 300 barnehager har Oslo kommune en unik mulighet til å kreve mer. Det kan man blant annet gjøre gjennom å ha kvalitetstilsyn av barnehagene og sikre at statlige retningslinjer faktisk følges. Rekrutteringspraksis er et annet tiltak. I 2019 kommer det en ny bemanningsnorm for alle barnehager. Selv om Oslo kommune er kommet et godt stykke på vei når det gjelder å innfri bemanningsnormen fra 2018 vil det kontinuerlig være utskifting av personale også fremover. Da kan det stilles krav om at kommunale barnehager særskilt skal søke å komplettere personalet med ansatte som har kompetanse og interesse for mat og fysisk aktivitet. For å bøte på utfordringen med å skaffe nok pedagoger med barnehagelærerkompetanse, kan det særskilt satses på å ansette idrettspedagoger som jobber på dispensasjon mens de skaffer seg nødvendig tilleggsutdanning.
Det er foreldrenes oppgave å aksle sine barn for gode liv både når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Men vi som samfunn kan ikke fritas for ansvar. Oslo Høyre vil at Oslobarnehagene skal bli Norges beste barnehager. Det er et ambisiøst mål. Gratis kjernetid for familier med lav inntekt, språkkrav til ansatte, utdanne flere pedagoger og sikre kvalitetstilsyn av barnehagene er noen av tiltakene for å få til dette. Skal man lykkes bør listen over gode tiltak også inkludere fokus på sunt kosthold og fysisk aktivitet. Ambisjonene må opp, lista må settes høyt. Det vil bidra til gode liv for den enkelte og en bedre by med mindre forskjeller.