Google la nylig ut en liste over det nordmenn har googlet mest i år. Her er jeg usikker på om Venstre bør glede seg over at deres partileder Trine Skei Grande er det mest søkte kvinnenavnet i 2018, tett fulgt av Per Sandbergs kjæreste Bahare Letnes. For når jeg også ser på hvilke mannsnavn som ligger på topp tre, får jeg jo en uggen følelse av at de mest søkte navnene gjerne er folk som plutselig vekker interesse på grunn av skandaløs eller kranglete oppførsel. For øverst ligger Per Sandberg, nummer to er Frank Løke, mens Trond Giske har tredjeplassen.
På en annen side er Pushwagner på fjerdeplass, og det er nok rett og slett fordi han døde 24. april i år. Det forklarer også hvorfor den svenske DJ-en Aviici er nummer to på lista over de aller mest søkte ordene, bare overgått av «VM». (Aviici døde bare noen dager før Pushwagner).
Mer prosaisk virker det som om nasjonen i år har vært usedvanlig opptatt av å finne gode oppskrifter på «lammelår» og «focaccia». I tillegg virker det som om vårt land har vært hjemsøkt av den reneste flue-invasjonen i 2018. I søkeord-serien «hvordan…?» ligger «hvordan bli kvitt fluer?» høyt oppe på lista, tett fulgt av «hvordan bli kvitt bananfluer». Man kan bare ane fortvilelsen og rådvillheten som ligger mellom linjene her. Jeg ser for meg desperate mennesker som sitter der med en sky av bitte små, summende bananfluer rundt hodet, og som med den største selvbeherskelse, men med skjelvende hender, har akkurat krefter nok igjen til å taste: «Å, Google, Google, hvordan SKAL jeg bli kvitt disse bananfluene?»
Ellers ser jeg et «Hva er ...?»-søk som helt sikkert er en gjenganger på Google-lista hvert eneste år. Det er: «Hva er pinse?» Der er jeg helt enig i at det alltid er vanskelig å huske hvorfor vi egentlig feirer pinse. (Man husker noe vagt om «den hellige ånd»). Jeg vet også at jeg googler mye når jeg har sett TV-serier om virkelige personer. Da jeg så «The Crown», googlet jeg om prins Charles virkelig hadde det SÅ ille på den kostskolen? Og hvem var nå Anthony Eden igjen?
Jeg sjekket også nå hvilke «hva»-spørsmål jeg har stilt Google i år. «Hva koster taxi på Mallorca?», var ett, og: «Hva betyr Kongsvinger?» (Har jeg virkelig lurt på det?). Jeg vet også at jeg har googlet spørsmålet: «Hvordan hindre at en hund stikker av», etter en noe traumatisk hundepasser-episode tidligere i høst.
Men kan Google svare på alt? Jeg stilte Google på den avgjørende prøven: «Hva er meningen med livet?» Det kom opp mange oppføringer, der det gjerne sto ting som: «Søket etter livets mening har produsert mye filosofisk, vitenskapelig, teologisk og metafysisk spekulasjon. Forskjellige folk og kulturer tror forskjellige ting om svaret på spørsmålet».
Hvorfor sier du det ikke som det er, Google? Du vet det ikke, du heller.