Store norske leksikon har den siste uka bedrevet en uredelig og villedende kampanje mot kritikken av oppslagsverkets nye definisjon av rasisme.
Bak leksikonendringen står statsviteren Aksel Braanen Sterri, som senest lørdag skrev på Facebook-siden til Kjetil Rolness: ”Herbjørnsrud mener at det å påpeke at det er IQ-forskjeller mellom hvite og svarte er rasisme.”
Sterri tar øyensynlig til orde for at det er IQ-forskjeller mellom hvite og svarte. Dette ligner på det som ellers kalles "raserealisme" eller "raseteorier".
Han uttalte så til Dagsavisen tirsdag: ”Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme.”
Sterris utsagn er i strid med all moderne vitenskap, som fastslår at det ikke gir mening snakke om raser, slik Sindre Bangstad understreker i sin kritikk av Store norske leksikons "grove overtramp".
Sterri gjorde sine endringer i rasismeartikkelen i skjul i 2014, uten at artikkelforfatter og førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble opplyst om dette. Han unnlot også å opplyse om endringene da han ble konfrontert av meg, våren 2015, på sin støtte til den omstridte raseteoretikeren Sigurd Skirbekk.
Først etter at jeg sendte en mail til Skorgen i mai 2016, oppførte leksikonet Sterri som medforfatter i juni. Men leksikonets sjefredaktør Erik Bolstad, tidligere NRK-journalist, tar ikke avstand fra Sterris utsagn om raser og IQ. Ei heller ser han problemet med at Sterri i 2014 innførte begrepene «rasetilhørighet» og «biologiske forskjeller» mellom «separerte» menneskegrupper i eget leksikon.
Skorgen uttalte fredag: "Jeg ble klar over tendensen i endringene først når jeg leste Herbjørnsruds artikkel. Det mest bekymringsfulle er at endringene har en tendens til å relativisere tanken om at menneskeraser er kulturelt skapte."
Men hva velger Bolstad og Store norske leksikon å gjøre? Jo, istedenfor å forholde seg til min tekst, og mine sitatgodkjente uttalelser, finner Bolstad opp sitater fra meg. Under tittelen "Uredelig fra Herbjørnsrud" påstår Bolstad: "Store norske leksikon «bagatelliserer Hitler», hevder Dag Herbjørnsrud i Dagsavisen."
Dette er en usann og uredelig gjengivelse, noe jeg har påpekt tidligere. Bolstad henviser nemlig kun til andres gjengivelser, ikke til mine sitater.
I min tekst viser jeg hvordan Sterri fjernet ordet ”grotesk” om Hitlers Nürnberglover av 1935 og erstattet begrepet med det langt mildere ”alvorlig”.
Skorgen beskriver endringen slik: "Min beskrivelse av Det tredje rikets raselover som et 'grotesk' utslag av ideologisk rasisme modifiseres av Sterri til bare å være 'alvorlig'."
I min tekst formuleres det slik: "Hitlers Nürnberglover og påfølgende masseutryddelse av seks millioner jøder er noe langt mer enn «alvorlig» – hvis ikke, tømmes begrepet for mening. Dette var en forbrytelse mot menneskeheten, og det angår oss alle. Vi har fra før nok av grupperinger som prøver å bagatellisere Hitlers rasisme. Vi trenger ikke et statsfinansiert leksikon i tillegg."
Hvis Bolstad reagerer mer på mine formuleringer enn på Sterris uttalelser om ”raser”, IQ og påståtte forskjeller mellom svarte og hvite – har jeg ikke tillit til Bolstad som redaktør av Store norske leksikon. Da jeg brukte sterkere retorikk i 2002, tok daværende sjefredaktør Petter Henriksen anklagene på alvor. Han prøvde ikke vri debatten over på avistitler, men hadde fokus på hva som sto i leksikonet.
Sterri har kun klart å vise til to sårende twittermeldinger som min tekst har medført. Med sitt siste innlegg, har også Bolstad begynt å spille krenket offer for å slippe debatt om egen tekst.
De som først og fremst trenger en beklagelse for det Bolstad har stått ansvarlig for siden ansettelsen i 2015, er norske skoleelever og leksikonbrukere. Det første Bolstad kan gjøre, er å informere leserne av rasismeartikkelen om at en ny definisjon er under utarbeidelse. Leksikonets brukere trenger handling nå, ikke mer rot, usanne påstander og falske stråmenn.