Gule boller i Gros rom

Kanskje var det for å vise at i Ap spiser man svenske tilstander til lunsj. Eller kanskje var det en symbolsk handling som viste at Jonas Gahr Støre nå er i ferd med å fordøye tapet av KrF. Det ble i alle fall servert gule boller da Ap-lederen oppsummerte siste halvår.

Serveringen var lagt til møterom Brundtland på Aps partikontor. Der henger et digert bilde av Gro Harlem Brundtlands historiske kvinneregjering fra mai 1986. Et passende lokale for Støres hovedbudskap: Den viktigste politiske saken denne høsten er abortsaken. Han mener den er viktigere enn svikten i terrorsikringen, en sak som var nær ved å felle regjeringen, og som Støre og Ap har ment var så alvorlig at de fremmet mistillit.

– Kjell Ingolf Ropstads og Olaug Bollestads KrF skal vi følge nøye med på, sa Støre. Han varsler at Ap kommer til å legge mer vekt på saker som skiller blågul og rød side, og mindre vekt på forlik resten av denne stortingsperioden. Det er en naturlig konsekvens av at Ap snart er i opposisjon til en flertallsregjering.

Det første møtet det mer hardtslående Ap får vi under kampen for abortloven.

– Abortsaken ble et kort Erna Solberg spilte. Det er jo nå avdekket at dette var ikke et spørsmål fra Ropstad til henne og meg midt i oktober. Men det var gjennomtenkt på Statsministerens kontor, forberedt i Helsedepartementet av byråkratene der og lagt fram. Hun la altså kvinners rettigheter i potten. Og jeg vil si, at med det utgangspunktet vi nå har for de regjeringsforhandlingene så legger jeg til grunn at det vil bli forslag om endringer i abortloven, sa Støre.

Det er forståelig at taperne i KrF og Ap er frustrerte over hvordan abortsaken ble brukt for å påvirke KrFs veivalg. Det som ble framstilt som et åpent spørsmål fra Ropstad var i realiteten et avtalt spill med Høyres spinnere og Statsministerens kontor. Ekstra besynderlig er det at Erna Solberg insisterer på at hennes antydninger om å endre loven er noe hun gjør som Høyre-leder og ikke statsminister – samtidig som regjeringen setter Helsedepartementet i gang med å forberede en lovendring. Det betyr enten at Solberg ikke snakket sant til Stortinget da hun hevdet at hun ikke jobbet med endringer i rollen som statsminister – eller at hun som Høyre-leder bruker statsapparatet til partipolitiske arbeid. Begge deler er ille.

Når KrF og regjeringspartiene etter alt å dømme starter forhandlingene på nyåret, vil abortlovens paragraf 2c være et hett tema.

Alle som var sånn noenlunde ved bevissthet vinteren 2014, er klar over hvilken enorm mobiliseringskraft som ligger i abortloven. Den gangen førte regjeringen Solbergs forslag om reservasjonsrett for fastleger til at 8. mars-togene landet rundt var de lengste siden 70-tallet.

Det kan godt tenkes at en ny kamp om paragraf 2c, som gir rett til senabort ved alvorlig skade eller sykdom på fosteret, kan skape et sånt engasjement. Og det er viktig at Ap og andre partier tar kampen for en lov som et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak – og som har tjent norske kvinner godt i 40 år.

Men det er ikke opplagt at KrF får gjennomslag for denne lovendringen i regjeringsforhandlingene. For det først er store deler av Høyre, samt Venstre og Frp, imot en endring. For det andre har det vist seg at de argumenterende Ropstad og andre brukte mot paragrafen, ikke holder vann.

Et ikke utenkelig scenario er at KrF i stedet får gjennomslag for et forbud mot tvillingabort, et sjeldent fenomen som inntreffer maksimalt en håndfull ganger i året. Nå er dette tillatt i Norge, fordi Justisdepartementet mener det faller inn under retten til selvbestemt abort før 12. uke. Men det er ikke opplagt at å abortere ett av to fostre er et svangerskapsavbrudd.

Dersom et slikt forbud blir utgangen på abortstriden, vil det være et lite fikenblad for KrF. Det vil neppe være nok til å mobilisere den voldsomme motstanden mot regjeringen som Støre ser for seg.

Det kan ende med at både Støre og Ropstad må ta seg en bolle – mens Erna slipper.