Jeg siterer fra https://www.fn.no/…/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettig…
Artikkel 23.
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.
Vi kan begynne med land som Egypt og Kina. Her driver forsvaret en stor del av fabrikkene. I disse fabrikkene skal man adlyde ordre, frie fagforeninger og streik er fremmedord.
Etter at Putin inngikk politisk ekteskap med den konservative ortodokse kirke er frie, streikevillige fagforeninger lite populære som i USA.
I USA har delstater med konservativt styre fattet flere vedtak som gjør det vanskeligere for fagforeninger.
Fns 30 artikler om menneskeretter kan deles i to. Første delen går på individuelle rettigheter som privat eiendomsrett. Den andre delen går på sosiale retter. Denne delen har USA faktisk aldri godtatt. Dette gjelder for eksempel artikkel 24 og 25.
Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
I EU vil mange byråkrater innføre greske tilstander i hele EU området. Det vil si at det enkelte lands lønnsnivå ikke skal bestemmes av forhandlinger mellom fagforening og arbeidsgiver, men av EU byråkrater som stoler mer på lobbyister og internasjonale konsulentfirmaer med base i skatteparadis.
EU sliter fortsatt med ettervirkningene av bankkrisen i 80 åra, da man i stedet for å følge Islands eksempel med å fengsle bankspekulanter, ga dem milliardbeløp finansiert i kutt i velferdsgoder, lønninger og pensjoner for vanlige folk. Et klart brudd på artikkel 25 som franskmenn nå demonstrer mot i gule vester.
I EU klarer heller ikke å oppfylle kravet om at alle har rett til arbeid. De baltiske landene, Frankrike, Hellas, Italia, Spania og Portugal sliter med høy ledighet, for ungdom opp til 50%. I Portugal rømmer ungdommen til jobber i tidligere franske kolonier i Afrika. 20% av den arbeidsføre befolkningen i Latvia jobber utenlands.
Under den kalde krigen kranglet USA og Sovjet om hvem som fulgte menneskerettighetene best. USA skrøt av at de fulgte de individuelle rettene med frie valg og privat eiendomsrett, mens Sovjet skrøt av at det var færre som var arbeidsledige, ikke fikk utdanning eller sultet i hjel i Sovjet enn i USA. Sovjet fulgte de sosiale rettene best.
Under feiringen mandag vil nok konservative media legge mest vekt på de individuelle menneskerettene. Norges regjering vil skryte av at menneskerettene nå er tatt inn i Grunnloven og skal være et mål for alle norske lover. Men dette gjelder selvsagt ikke rettighet 23, punkt 4 om retten til å være med i fagforeninger. Norske partier som sier de er for lov og orden vil selvsagt ikke varetektsfengsle alle bedriftsledere i firmaer som nekter sine ansatte å fagorganisere seg slik som i Elkjøp-saken.
Fremdeles vil det være lov å slå bedriften konkurs etter en streik, starte på nytt med eget navn og bare ansette tidligere arbeidere som ikke er med i fagforeninger. For fra et konservativt syn er individuelle menneskeretter viktigere enn de sosiale. I mange land som skryter av menneskerettene, må fortsatt folk slåss for retten til å være med i en fagforening