Marker fredsprisen ved å hjelpe jezidiene!

Gratulerer til Nadia Murad og Dr. Dennis Mukwege med Nobels fredspris! I dag deles verdens mest prestisjetunge pris ut i Oslo Rådhus, og verdens øyne er rettet mot fredsprisvinnerne, mot seksualisert vold i konflikt, og mot Oslo. Men hva skjer når banketten er over, og den internasjonale pressen drar fra byen? 

Mukwege vender tilbake til Kongo og fortsetter sitt viktige arbeid for å hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold. Men Murad kan ikke vende hjem: I likhet med store deler av jezidiene bosetninger rundt Sinjar-platået, er Murads hjemby Kocho ødelagt av den islamske stat. Hundretusener av ­jezidier som er jaget på flukt fra Sinjar går nå inn i sin femte vinter i tynne telt i den kurdiske regionen lenger nord. I likhet med jezidiene og andre ­minoriteter har også de kristne assyrerne blitt fordrevet fra sine hjem i Ninive-provinsen av den islamske stat. Mange håper nå å kunne opprette en egen provins i Irak, der kristne, jezidier og andre minoriteter kan føle seg trygge.

Tildelingen av Nobels Fredspris er med på å sikre oppmerksomhet og fokus på bruken av seksualisert vold og konflikt og utfordringene i Sinjar-regionen. Men Murad selv sier at pengene som følger prisen er på langt nær nok til å gjenoppbygge Sinjar, til å etterforske overgrepene, til å sikre jezidi-minoriteten tak over hodet og en mulighet til å vende hjem. 

Regjeringen og KrF har lenge uttrykt bekymring for situasjonen til jezidi-kvinnene, likevel har de valgt å ikke sette av penger til dette i budsjettforliket. Bekymringen gjør lite for jezidienes situasjon - nå må flotte ord følges opp med konkret handling! Det ville være et viktig ­signal om Norge kunne gi Murad ­økonomisk støtte til den gjenoppbygging av ­minoritetenes raserte byer som er en forutsetning for deres fortsatte eksistens i Irak.

Derfor oppfordret jeg utviklingsministeren og utenriksministeren i forrige uke til å gi en ekstraordinær bevilgning til gjenoppbygging av Sinjar. Regjeringen har nå en unik mulighet til å gjøre alvor av sin bekymring for de ­truede ­minoritetene i Irak ved å love Nadia ­Murad noe av de midlene som trengs. Dét ville vært en verdig måte å hedre og ta i mot fredsprisvinnerne på, og en måte å nok en gang sette fredsnasjonen Norge på kartet.