FNs internasjonale dag for å avskaffe vold mot kvinner følges av 16 dager med aktiviteter frem til 10. desember, Menneskerettighetsdagen.
Mer enn hver tredje kvinne i verden opplever fysiske eller seksuelle overgrep. I utviklingsland og noen av deres nærliggende land har disse tallene økt til tre av fire kvinner.
Vold rammer kvinner i alle land, i alle samfunnslag, på tvers av alle andre skiller.
Kvinner strever med både fødsler og ansvar som samfunnet gjennom historien har påført dem ved å forherlige kvinnen som den som mestrer alt. Dermed blir kvinnen mer hemmet i å utfolde seg enn mannen blir. Noen kvinner blir sittende hjemme og passiviseres, eller brukes til å oppfylle kravene fra den moderne kultur. Kvinnene er gjennom hele historien blitt utsatt for seksuell trakassering og fysisk misbruk.
Kvinnene har arvet det historiske strevet ved å være kvinne. Likevel har de inspirert kunstnere gjennom musikk og billedkunst gjennom historien, som symbol for harmoni og skjønnhet. Hvis kvinnene skulle forsvinne fra kunsten, ville den stå nesten tom tilbake.
Voldelige handlinger mot kvinner i nære relasjoner er et globalt fenomen, og skjer ikke bare i en spesiell type samfunn. Slik forhindres kvinnene i å være til stede i sosiale arenaer. Dermed får de ikke utviklet sine egne talenter.
Vold innenfor familien eller utført i nære relasjoner har noen felles trekk: Det skaper avhengighet, frykt for å bli avvist, og sårt behov for bekreftelse og anerkjennelse fra andre. De tror at de ikke vil klare seg hvis de forlater den som står bak volden. De blir engstelige – og holder ut. Derfor blir ikke angriperen motivert til å styre og endre sin egen adferd. «Han sier at han er glad i meg», er en kjent påstand som man kan høre fra voldsofre. Men hvorfor etterfølges kjærlighet av krenkelse, trakassering, misbruk og fornærmelser?
Forskningsresultater viser at voldsofre har høy risiko for å bli utsatt for vold igjen – og igjen. De risikerer å utvikle posttraumatiske stresslidelser. I tillegg sliter mange med depresjon, selvmord, infeksjoner og slitasje etter at de har vært utsatt for vold.
Vold mot kvinner i et parforhold er et stort samfunnsproblem.
Ifølge en norsk studie i 2005 meldte 1000 kvinner i løpet av en uke at de hadde vært utsatt for vold i nære relasjoner, i 85,5 prosent av tilfellene var utøveren en mann (se Justis- og politidepartementet for mer info). Kjønnsbasert vold mot kvinner betraktes som både årsak og konsekvens av likestilling blant kjønnene.
I den femte nordiske mannsforskningskonferansen i Oslo i 2012 viste professor Gullvåg Holter til forskningsfunn fra en stor internasjonal spørreundersøkelse som avdekket en klar sammenheng mellom nivået av likestilling og frekvensen av vold i en familie. Det ble også nevnt at krav om likestilling kan øke voldsfrekvensen fordi menn opplever at de mister makt. Det fremkom en sterk sammenheng mellom likestilling i hjemmet og risiko for vold på tvers av andre forhold som utdanningsnivå, skilsmisse eller mobbing. Forskere i Finland har også funnet at 50 prosent av alle kvinner som har vært i et tidligere forhold har opplevd vold eller trussel om vold fra sin tidligere partner.
Til tross for sterk kritikk mot vold mot kvinner, fortsetter mange menn å mishandle kvinner.
Hvorfor er ikke risikoen blitt redusert når bevisstheten og utdanningsnivået er økt?
Det kan være at selv om man ser på kvinners offerrolle, er menns intensjoner og holdninger mindre i fokus. Vold reflekterer maktens ulike posisjoner og fordelingsstatus i samfunnet og gjør at maktholdninger opprettholdes og kan forsterkes gradvis.
Det kan synes som om antagelser og holdninger mot kvinner i samfunnet påvirker frekvensen av vold mot kvinner. Noe som i sin tur kan føre til å reprodusere sosiale skader og kanskje kriminell adferd. Psykiske sår tar tid å behandle. Smerten brer seg som en virus i samfunnets bevissthet og ubevissthet på ulike måter.
La oss være enda mer oppmerksomme og våge å reagere på alle typer vold mot kvinner i dag.
La oss fargelegge verden oransje.