1. Endring i abortloven
Yngre politikere vet nok lite om de mange ydmykelser og vonde opplevelser vi kvinner ble utsatt for i tiden under mer restriktive abortlover.
Jeg kjente en som ble nektet legal abort, og måtte ta en illegal. Den ble gjort uten bedøvelse, og med en stor dose forakt.
Faren med illegale aborter er at de kanskje ødelegger evnen til å få barn senere, eller øker sjansen for å miste neste barn. Fordelen med en legal er at den foregår i trygge omgivelser, og at kvinnen kanskje kan få en ny sjanse senere.
Derfor er det er ingen andre enn den gravide kvinnen selv som kan ta avgjørelsen om hva hun makter å ta ansvaret for.
Noen vil velge å føde barnet selv om de vet at det kan bli spesielt, men de gjør det frivillig. Andre velger annerledes. Det må vi respektere.
Å kalle et samfunn som gir kvinnene denne råderetten over sin egen kropp for et «sorteringssamfunn» er ufølsomt og arrogant.
2. Tviholde på KRLE-faget
Knut Arild Hareide har nylig sagt at det vil være utenkelig med KrF i regjering uten K’en i livssynsfaget KRLE.
Selv om FN slo fast i 2004 at det stred mot religionsfriheten med så stor vekt på ett spesielt livssyn i et obligatorisk fag for alle barn. Selv om vi ble DØMT for K’en av domstolen i Strasbourg i 2007. Den stred mot menneskerettighetene.
Med den rødgrønne regjeringen hadde vi i 7 år faget RLE som ikke virket diskriminerende. Alle barn fikk kunnskap om ulike religioner (inkludert kristendommen), andre livssyn og etikk + innsikt i felles grunnverdier. Dette skapte toleranse og minsket faren for konflikt og terror i en urolig verden.
I 2013 klarte KrF utrolig nok å presse K’en inn igjen.
Selv om de andre partiene først sa nei. 33 av høringsinstansene sa nei (bare 11 sa ja)! UNIO, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund sa nei. Foreldreutvalgene sa nei. Flertallet av biskopene i den norske kirke sa nei. De fremste forskerne på feltet sa nei.
Høyre og Frp … og Venstre bøyde til slutt av for KrFs trusler om at Norge ville «bli avkristnet» uten minst 50 % K. Misjons-Norge vant en tvilsom og kortsiktig seier. I 2014 ble Norge igjen det eneste landet i Europa med et obligatorisk og udemokratisk livssynsfag.