Før sommeren lanserte FNs generalsekretær António Guterres FNs nye nedrustningsagenda: Securing our Common Future. Der viet han flere sider til utviklingen av autonome våpensystemer; våpensystemer som vil kunne identifisere og angripe levende mål uten at mennesket har noen meningsfull kontroll over beslutningen, eller handlingen.
FN-agendaen flagget mange av de bekymringer Kampanjen for å forby drapsroboter er tuftet på. Særlig at eksisterende internasjonale rett på feltet er utilstrekkelig, og at arbeid for nye politiske og juridiske rammer nå er prekært.
Norges Fredslag etterlyser et klart norsk standpunkt.
I juni varslet Ine Eriksen Søreide at Norge endelig skulle ta en aktiv rolle, både i og utenfor Våpenkonvensjonen, for å sikre grunnleggende prinsipper om menneskelig kontroll over autonome våpensystemer. I august møttes konvensjonen til årets andre ekspertgruppesesjon, for å anbefale mandat for neste år. Men etter at majoriteten av statspartene anbefalte å starte forhandlinger neste år, måtte den norske delegasjonen erkjenne at de fremdeles ikke hadde mandat med seg hjemmefra til å konkludere på policy.
Da den 73. sesjonen av FNs generalforsamling gikk av stabelen 18. september, gjentok FNs generalsekretær sitt budskap.
«Bevæpning av kunstig intelligens er en direkte trussel mot vårt arbeid for fred og sikkerhet. Et våpen som får identifisere og angripe et mål på egen hånd, reiser en rekke bekymringer – og kan trigge et nytt våpenkappløp», sa Guterres. Og la til at autonome våpen vil få store konsekvenser for arbeidet med å forhindre eskalering av konflikt, avverge trusler, forhindre brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettsjussen.
«En maskin programmert til å ta menneskeliv er moralsk frastøtende! Gud forby, om en ny krig medfører et massivt cyberangrep, som ikke bare angriper militære mål, men også sivil infrastruktur».
Vårt arbeid for å sikre en digital fremtid som er trygg og gunstig for alle er nå prekært, manet generalsekretæren og oppfordret til økt innsats i FNs Våpenkonvensjon der stater har arbeidet i fem år for å regulere utviklingen av autonome våpen.
I Våpenkonvensjonen, også kalt «Konvensjonen om inhumane våpen», mener nå majoriteten av statspartene at et våpensystem, som operer uten menneskelig kontroll, er uakseptabelt og aldri må se dagens lys.
Men et knippe stater; USA, Israel, Sør-Korea, Australia og Russland, blokkerer fortsatt majoritetens ønske om å sette grenser for autonomi i våpensystemer.
EUs folkevalgte krever et internasjonalt forbud
I september stemte Europaparlamentet inn en ny resolusjon mot både utvikling og bruk av fullt autonome våpensystemer.
Resolusjonsstøtten var overveldende. 82 % stemte i favør av totalt 676 stemmer, der 73 stemte avholdende. Parlamentarikerne er folkevalgte og representerer over 500 millioner mennesker fra 28 EU-land. «I denne resolusjonen er det derfor bevegelseskraft», sa den nederlandske fredsorganisasjonen PAX etter resultatet var klart.
Sikkerhetsrisikoen EU kan møte ved å forby autonome våpensystemer uten at andre sikkerhetspolitiske blokker følger etter, ble deretter diskutert. «Vi trenger derfor et internasjonalt forbud», sa Bodil Valero, sikkerhetspolitisk talsperson i EU-parlamentets EFA parti.
Politisk lederskap
«Å forhindre utviklingen av fullt autonome våpensystemer krever dristig politisk lederskap», sa Mary Wareham koordinator for Kampanjen for å forby drapsroboter etter parlamentarikernes resolusjon lå på bordet. Nå må EUs medlemsland høre sine folkevalgte og starte forhandlingen av et nytt forbundstraktat, uten videre forsinkelser.
«Etter 5 år i Våpenkonvensjonen haster det å sette grenser for autonomi i våpensystemer», sa Den internasjonale Røde Kors-komiteen i august. At Norge ikke har formulert nasjonal politikk på dette området, inkludert sin stilling til et forbud er derfor skuffende, og samsvarer ikke med Søreides svar til Stortinget om at Norge skulle videreføre sin langvarige pådriverrolle for humanitærretten. I Våpenkonvensjonen tas endelig veivalg for neste år 21.–23. november. Da bør Norge komme på banen.