Våren 2018 hevet barnehageforeldre stemmen på historisk vis. Lenge har det vært sånn i Norge at foreldre først og fremst er sjeleglade for å ha fått en barnehageplass, men så endret noe seg. Gjennom historiene i #uforsvarlig-aksjonen, der barnehageansatte forteller anonymt om at de ikke strekker til fordi de er for få på jobb, fikk offentligheten innblikk i hvor tynt bemannet barnehagene tidvis er. Det var en del av virkeligheten som mange foreldre tidligere har vært ufrivillig forskånet fra. Nå har vi også fått Rambøll-undersøkelsen som bekrefter det ansatte og foreldre ropte varsko om i vår; det er vesentlig færre ansatte til stede enn tidligere tilgjengelig statistikk skulle tilsi. Rambøll har bedt om informasjon om den faktiske bemanningen tre tidspunkter hver dag, og viser dermed at når det på papiret ser ut til at de ansatte på 0–2-årsavdeling har ansvar for tre barn hver, har de i 51 prosent av tilfellene ansvar for flere. De har også ansvar for mer enn 6 barn hver i fem prosent av tilfellene.
I november er det igjen dags for å svare på den nasjonale foreldreundersøkelsen. Men da tusenvis av foreldrene i vår hevet stemmen og protesterte gjennom tradisjonelle og sosiale medier, en underskriftskampanje med over 27 000 underskrifter og med muntlige innlegg i Stortingets høringsrunder, ble det hele dysset ned av kunnskapsministeren og regjeringsapparatet.
Hva var det som gjorde det mulig å lede oppmerksomheten bort fra det representanter for en så stor gruppe potensielle velgere sa? Jo, foreldreundersøkelsen. Svarene vi foreldre hadde gitt ett år tidligere, altså før #uforsvarlig-aksjonen og de blikkene inn i barnehagehverdagen den hadde gitt, ble brukt mot oss. Vi kommer ikke bort fra at det er mulig å anvende brukerundersøkelser på uanstendig, uredelig og uvettig vis. Men det vi kan gjøre noe med er de svakhetene ved akkurat denne undersøkelsen som gjør den lettere å misforstå eller misbruke. Disse svakhetene må tas tak i så fort som mulig av Utdanningsdirektoratet som former og formidler undersøkelsen. Før dette er rettet opp er det spesielt viktig at vi foreldre er klar over svakhetene ved undersøkelsen – og at vi vet hvordan den kan bli brukt politisk dersom vi er for «snille» i våre svar. I verste fall blir den jo brukt mot oss og våre var for å legitimere at det ikke er nødvendig med bedre bemanning i barnehagen.
Det er særlig tre forhold som bør utbedres. For det første hva foreldrene blir spurt om og hvilke kategorier spørsmålene sorteres i. For det andre hvordan man kan kommunisere klarere hva en slik undersøkelse kan si noe om – og kanskje særlig hva den ikke kan si noe om. For det tredje hvilken informasjon alle foreldre må få fra styrer i forkant av undersøkelsen dersom svarene vi gir skal være noenlunde realitetsorienterte og dermed interessante i andre øyemed enn markedsføring.
Når det gjelder spørsmålene som stilles ble det tydelig denne våren at dagens undersøkelse i for liten grad etterspør synspunkter på strukturell kvalitet, herunder bemanningstetthet, pedagogtetthet, størrelse på barnegruppa og hvorvidt det settes inn vikar ved sykdom. Vi blir spurt om bemanningstetthet, men spørsmålet er sortert under overskrifta «Relasjon mellom barn og voksne». De øvrige spørsmålene i kategorien dreier seg om hvordan vi oppfatter de ansattes evner til å ivareta barnet vårt på en god måte. Det kan påvirke skåren, fordi vi foreldre kan oppfatte det som at spørsmålene dreier seg om vi er fornøyde med barnehagens personale. I stedet bør spørsmål om strukturell kvalitet, som i stor grad ligger utenfor de ansattes kontroll, sorteres under en kategori som klart kommuniserer at dette handler om eiers og/eller kommunens ansvar. Da vil ikke svarene vi gir bli påvirket av vår lojalitet og takknemlighet ovenfor de kjente og ofte kjære menneskene som tar vare på våre barn.
Jeg mener videre at dersom brukerundersøkelsen skal måle foreldrenes tilfredshet med bemanningstettheten, bør styrer være forpliktet til å informere foreldrene om den reelle bemanningssituasjonen i forkant av at brukerundersøkelsen gjennomføres. Her har barnehagestyrerer Royne Berget gått foran og vist vei på eksemplarisk vis. Vi foreldre vet gjerne hvor mange som er ansatt på avdelingen, men får sjelden vite hvor store deler av dagen alle de ansatte er til stede. Hvordan er bemanningssituasjonen når man tar høyde for turnus, sykefravær, møte- og pauseavvikling?
Inntil taushetskulturen begynte å slå sprekker i vår har det ikke vært tradisjon for å informere foreldre om lav bemanning. I noen tilfeller handler dette om personalets omsorg for foreldrene, de vil ikke uroe oss som er avhengige av barnehagen. I andre tilfeller handler det om lojalitet til eier, at ansatte har fått munnkurv eller om omdømmebygging for barnehager som befinner seg i en konkurransesituasjon. Uansett er det alvorlig at foreldre ikke får tydelig nok informasjon. Det er alvorlig først og fremst fordi dette er informasjon vi er avhengige av for å kunne forvalte vårt foreldreansvar slik vi er etisk og juridisk forpliktet til. Men i tillegg blir svarene i foreldreundersøkelsen lite troverdige når vi ikke er godt nok informert. Derfor må undersøkelsen revideres før den utspiller sin rolle. Og aller helst før den igjen brukes for å avfeie tusenvis av opprørte velgere.
Min oppfordring til alle landets barnehageforeldre er derfor: Svar på den nasjonale foreldreundersøkelsen i november, men sørg for at du vet hva du svarer på – særlig når det gjelder strukturelle forhold som bemanningstetthet, pedagogtetthet, størrelse på barnegruppa og hvorvidt det settes inn vikar ved sykdom. Be om informasjon fra styrer dersom dere ikke allerede får den. Og dersom ikke disse viktige spørsmålene stilles i undersøkelsen: Ta kommentarfeltene i bruk. Barnehageeiere landet over bør få vite at vi ønsker at barnas beste skal prioriteres – også i økonomiske spørsmål.