Et historisk visuelt kunstløft

Den største enkeltsatsingen blir åpningen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen, som etter planen skal åpne i 2020. Her får vi Nordens største kunstmuseum. Samme år åpner det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Gode kunst- og kulturopplevelser er berikende for den enkelte. De kan begeistre, berøre, provosere, underholde og forme oss som mennesker. Med de nye kunstmuseene får vi utstillingstilbud i en helt annen skala enn det vi har hatt til nå. De vil trekke til seg publikum fra hele landet og verden. På denne måten vil satsingen også komme lokalt næringsliv, reiseliv og samfunnet ellers til gode.

Men, det er ikke bare i Oslo det skjer. I regjeringens budsjettforslag for 2019 har vi også funnet plass til et stort antall nye og viktige nasjonale kulturbygg over hele landet. På det visuelle kunstfeltet vil jeg særlig fremheve forslaget om et større statlig bidrag til Sørlandets Kunstmuseums nye bygg, Kunstsiloen, som etter planen skal åpne i 2021. Dette er et godt eksempel på fruktbart samarbeid mellom offentlige og private bidragsytere. Makten på kulturfeltet må spres, også økonomisk, slik legger vi til rette for et mangfoldig og blomstrende kulturliv.

Norske museer er viktige kulturarvinstitusjoner som medvirker til læring og dannelse. De fungerer også som brobyggere og er felles arenaer for kultur- og historieformidling. Museumsreformen har blant annet medført at den visuelle kunsten har fått flere formidlingsarenaer, samt at det visuelle kunstfeltet kan sees i sammenheng med kulturhistoriske samlinger. Museene med kunstsamlinger skal ikke bare vise eldre kunst, men også gi samtidskunsten en tydelig plass.

Også i utformingen av det nye regjeringskvartalet i Oslo blir samtidskunsten viktig. Kunst og arkitektur henger sammen. Vel er bygningen i Oslo, men mulighetene for oppdrag og innkjøp vil bli gitt til samtidskunstnere over hele landet.

Det visuelle samtidskunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 20 årene. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk, institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet, og norske visuelle kunstnere blir viet stor oppmerksomhet internasjonalt.

Fordi det har skjedd så mye på det visuelle kunstfeltet, ble det i Stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2012, påpekt et behov for å styrke kunnskapen om feltet. I løpet av vinteren vil det foreligge flere forskningsarbeider, initiert av Kulturdepartementet, som svarer på dette. I tillegg vil det blant annet foreligge ny statistikk for visuell kunst i tall. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon i arbeidet med kunstnermeldingen som nå er igangsatt. Jeg vil invitere til et seminar om temaet på nyåret.

Selv om Norge har svært gode ordninger for kunstnere i et internasjonalt perspektiv, kan de færreste kunstnere livnære seg av inntekter fra kunstnerisk virke alene. Kunstnerne på det visuelle kunstfeltet har i mindre grad enn på andre kunstfelt fast ansettelse. Regjeringen har derfor i de siste årene styrket avsetningen til visuell samtidskunst. I forslag til statsbudsjett for 2019 foreslår vi også å styrke Kunst i det offentlige rom (KORO). I tillegg har Venstre og KrF sikret kunstnerorganisasjonenes mål om økning i årlige beløp for kunstnerstipendene.

Nasjonalmuseet flytter om kort tid ut av Nasjonalgalleriet. Det er ingen hemmelighet at jeg engasjerte meg i bevaringen av Nasjonalgalleriet lenge før jeg ble kulturminister. Og derfor er jeg veldig fornøyd med at den blågrønne regjeringen i Jeløya-plattformen gikk inn for å bevare Nasjonalgalleri som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet.

Snart skrives de første ordene i et nytt kapittel i Nasjonalgalleriets historie. Og dere har en særdeles utålmodig kulturminister. Derfor må vi komme raskt videre med avklaringen om hvordan Nasjonalmuseet kan benytte Nasjonalgalleriet i framtiden.