Debatt

Skal mors søvnkrise føre til at babyer må omstille seg?

Jeg er klar over at Håndboka for helsestasjoner har større bredde. Den omtalte mulige måten å møte et spedbarn på, som jeg refererer til, bør uansett fjernes.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når Nina Misvær, helsesøster og førstelektor ved OsloMet, og Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre, Norsk Sykepleierforbund, gir tilsvar til min kronikk under overskriften «Helsesøstre anbefaler aldri at et barn skal ligge og gråte», så stemmer dessverre ikke dette overens med virkeligheten.

Misvær er selv helsesøster og hun er av en av de to forfatterne som står bak Håndbok for helsestasjoner. For øvrig har hun en markert profil som rådgiver for småbarnsforeldre og kommer med tilsvarende råd som Berdnt Eckerberg, barnelegen jeg siterte i min kronikk «Omsorgssvikt i statens regi» i Dagsavisen forrige uke. Misvær underviser helsesøstre og skriver faglitteratur om blant annet barn og søvn. Ifølge Aftenposten (16/9.2012) …«mener [hun] det er overdrevet og ubegrunnet i forskning når mange nå tar til orde for å forby såkalte skrikekurer». Disse skrikekurene kan hun berette at viser seg å være svært effektive. Helsesøsteren hadde nylig et av sine gratis foredrag for småbarnsforeldre i Bergen hvor hun anbefalte nettopp ulike varianter av skrikekurer samt å unngå å ta opp gråtende babyer.

Babysøvn: Jeg har googlet, spurt helsestasjonen og diskutert med venner, men blir ikke klokere

Jeg er klar over at Håndboka for helsestasjoner har større bredde. Den omtalte mulige måten å møte et spedbarn på, som jeg refererer til, bør uansett fjernes. Om det er slik at håndboka fra helsestasjoner tar eksplisitt avstand fra denne måten å møte et spedbarn på, må dette eventuelt nevnes ene og alene som et eksempel på en metode de fraråder. Det er ikke slik referansen er brukt i håndboka.

Tilbakemeldingene fra mange helsesøstre, blant annet i diverse kommentarfelt etter min kronikk, dreier seg derimot om at dette listes opp som en av mange referanser det er mulig å støtte seg på i sin rådgivning. Kanskje ville det være en god ide å benytte en forfatter med større grad av overlappende verdigrunnlag som det oppdragsgiveren påberoper seg å ha i en slik sammenheng? Jeg blir i hvert fall temmelig forvirra over motstridende anbefalinger. Å bli forvirra er vel kanskje det siste utslitte småbarnsforeldre trenger.

Nina Misvær har erfaring med at foreldre gir barna for mye omsorg og hun vil advare mot dette fordi det kan få uheldige konsekvenser, som et dårlig samliv og utslitte foreldre. Først og fremst dreier det seg om utslitte mødre. Ifølge deres kronikk viser en undersøkelse at 41 % av mødrene som forskerne fulgte, oppfylte diagnostiske kriterier for søvnløshet to år etter at barnet var født.  La en ting være klinkende klart; mødre trenger all den støtten de kan få. De skal lande i egen kropp og eget sinn etter å ha båret frem et helt menneske, og står vanligvis for produksjonen av hovedernæringskilden til spedbarnet temmelig lenge. Om det er slik at samfunnet anser det som mest nødvendig at medforelder er på jobben om mor får alvorlig søvnmangel i denne perioden, så bør vi kanskje innføre husmorvikar på blåresept igjen?

Søvn er nemlig helt basalt og virkelig noe vi skal ta på alvor. Men når vi har kommet dit at vi grunnet søvnkrise for mor, lander på at det er barna som må omstille seg på en måte som eksperter enes om at strider mot barnets grunnleggende behov, fremfor en reorganisering av samfunnet for øvrig - så er det åpenbart at noe er riv ruskende galt.

Misvær er også medforfatter bak brosjyren: «Gode råd om barn og søvn». Denne blir fra helsestasjoner delt ut i første møte etter fødsel. Her kan vi lese følgende råd under overskriften «Når barnet ikke sovner om kvelden»: «Prøv gradvis å øke tiden du venter med å gå inn til barnet. Noen barn gråter mer av å se foreldrene sine, sørg da for å observere barnet uten selv å bli sett. Du kan også sitte på en stol, enten inne på barnets rom eller synlig rett utenfor døråpningen. Sørg i så fall for at barnet får lite oppmerksomhet».  Jeg fikk selv et tilsvarende hefte fra helsestasjonen da jeg hadde fått mitt første barn. Jeg var utslitt og helt på felgen, først og fremst av å teste ut alle metodene som jeg ble fortalt at var viktig å stå i for å lære barnet mitt å sove om natten. Jeg lå med hørselvern på stua og overlot far å bedrive søvntreningen, på helsestasjonens oppfordring. Ifølge dem var dette noe jeg også skulle gjøre for å ta vare på meg selv. Det var da jeg lå der og gråt at det ble tydelig for meg at mitt behov egentlig handlet om noe helt annet. Det handlet om å få imøtekomme mitt barns behov.

Det er ikke min mening å gi foreldre dårlig samvittighet. Vi er mange som har opplevd å bli møtt med lignende råd, når vi har vært slitne og temmelig desperate etter innspill fra fagfolk. Min mening er å gi både helsesøstre og foreldre støtte til å tro på seg selv og sin egen intuisjon. Jeg vil så inderlig gjerne at de skal få veiledning og støtte som gjør at de kan håndtere utfordringer som kan følge med det å ha et spedbarn, uten å måtte gå på akkord med sitt barns behov. Og slippe å kjenne på den sorgen jeg selv har kjent på i ettertid, grunnet slike erfaringer.

Nina Misvær oppfordrer oss til å se på helheten. La oss se litt på helheten. Fra 1. juli ble det innført en tredeling av foreldrepengeperioden. Ifølge den nye tredelingen har mor og far 15 uker hver, og 16 uker kan fordeles etter eget ønske. Denne løsningen er blottet for ethvert hensyn vedrørende mors søvnbehov. Spedbarnet vil på tidspunktet mor forventes å tiltre den «produktive sfæren», være i overkant av halvåret og trenge sin mor både dag og natt. Med mindre vi legger til grunn en real skrikekur i forkant. Det beste rådet jeg selv har fått fra helsestasjonen i småbarnsfasen er å prioritere å hvile selv, når barnet tar formiddagslur. Ikke så lett å gjennomføre på jobben.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. En gradvis utviklet kulturell konsensus basert på hensyn til samfunnets behov, fremfor enkeltmenneskets ve og vel, har en enorm makt hva angår å svekke vår kontakt med egen intuisjon. Derfor er det uhyre viktig at helsepersonell i tillegg til å ha fokus på sensitivitet og respekt i møte med foreldre, er trygge i seg selv med tanke på rådene de gir. La oss benytte denne debatten til å forkaste skrikekuren som metode en gang for alle.

Mer fra: Debatt