Hvis bilen står parkert utenfor et hus, kan jeg alltids prøve å ringe på der. Det har jeg gjort et par ganger. Og jeg har fått gitt beskjed på den måten. De som svarer, blir gjerne litt forbauset. Kanskje litt flaue over å få vite om slikt på den måten? Men de får i det minste beskjed. Jepp! Greit å svære snill på den måten.
På offentlige parkeringsplasser, er det verre. Noen firmabiler har reklamer med både telefonnumre og epostadresser. Da kan jeg ringe eller jeg sende tekstmelding eller epost. Det koster meg kun litt tid. Og gevinsten vil være stor for han eller hun som får beskjeden. Helt i orden å være snill også på den måten.
Ellers er det ikke lett!
Et lite forslag til folk flest, er å legge et visittkort under frontruta! Eventuelt bare en lapp med telefonnummer og/eller epost adresse? Det kan komme godt med hvis det skulle være andre problemer.
Men så langt er det stort sett ingen som tenker. Hva gjør man da?
Nå kan man spore opp eier ut fra bilens registreringsnummer. Det er jo bare å sende en SMS til et nummer. Bare? Nei! Det koster penger! Og da føler jeg at jeg krysser grensen mellom å være snill og dumsnill. Jeg nekter å betale skatter og avgifter til staten bare fordi jeg vil hjelpe andre.
Kun snakk om småpenger? Jo, visst! Men prinsippet om ikke å være dumsnill, gjelder uansett beløp.
Hvorfor kan man ikke hjelpe folk uten at det offentlige skal ha penger?
PS: Nå kan det selvsagt være at jeg bare er gjerrig. Ironisk nok var jeg den første som brukte slik bestill-tjeneste-SMS for første gang. Det var i 1997. På oppdrag for Telenor Mobil utviklet jeg en SMS-portal. Og siden det var jeg som først testet ut alt som jeg la inn i den portalen, ble jeg også den første til å ta slikt i bruk. Mye kan nevnes om moro med å lære Java og samarbeid med hyggelige folk. Men jeg bestemte meg også for å se hvor lenge jeg selv kunne klare å ikke bruke slike SMS-tjenester fra min private telefon. Så langt har jeg klart det. Og jeg har spart mye penger på det. Men, selvsagt, utvilsomt surt for de som ikke får startet bilen fordi jeg er gnien. Beklager!