I et leserinnlegg 15. oktober, jubler Magnhild Folkvord for at vi nå foreslår kortere arbeidstid i Norge, men lurer samtidig på hvorfor vi er så tålmodige.
Bakgrunnen er at vi har foreslått at et utvalg skal utrede kortere arbeidstid sammen med partene i arbeidslivet, og at en slik reform er tenkt innført gradvis i løpet av de neste 10 til 20 årene.
Vi setter pris på utfordringen. Vi er også utålmodige når det gjelder å få innført kortere arbeidstid i Norge. Statistisk Sentralbyrå sier at så mange som 1 av 3 jobber kan være automatisert bort om 10–20 år. Samtidig vet vi at hvert femte årsverk i Norge går tapt på grunn av sykefravær eller arbeidsledighet, og at 1 av 10 unge hverken er i jobb eller i studier.
Å redusere arbeidstiden kan gjøre arbeidslivet mer inkluderende, at flere makter å stå i jobb til pensjonsalder, bedre likestillingen ved at flere kvinner kan jobbe heltid, minske stress og press i samfunnet og gjøre at vi deler på jobbene når mange automatiseres bort. Når vi fremover gjør jobben på kortere tid, så er det også bra for mennesker og miljø at produktivitetsveksten kan tas ut i tid til dem man er glad i fremfor økt lønn og et ennå høyere forbruk.
De Grønnes mål er å sørge for at partiene må ta stilling, og at gode intensjoner i partiprogrammer endelig blir til praktisk politikk. Det gode må likevel ikke bli det bestes fiende. Det er fortsatt mange spørsmål som bør stilles: Hvordan vil en gradvis reduksjon av arbeidstiden slå ut for ulike yrker? Hvilke kostnader innebærer det for bedrifter og for samfunnet? Uten gode svar på disse spørsmålene, kan partier som i utgangspunktet er for å redusere arbeidstiden, raskt ende opp med å stemme mot likevel. Derfor tror vi med vårt forslag kan sørge for flertall for at kortere arbeidstid blir en realitet i Norge.