I forrige uke sendte FNs klimapanel ut et varsel om at vår klode er i livsfare med mindre vi ved et mirakuløst skippertak får reversert globale utslipp av klimagasser. Turismebransjen bidrar; i år krysser 1,3 milliarder mennesker grenser på jakt etter uforglemmelige opplevelser. Ikke minst er det vårt forbruk av fossile brennstoffer som er synderen. Mens flyturer kalles «turismens akilleshæl,» må også feriereiser med bil, buss og den raskt voksende cruiseskipindustrien reduseres kraftig.
«Over-turisme» er et begrep som de siste par årene har meldt sin ankomst i reiselivsvokabularet. Det beskriver en situasjon hvor ettertraktede steder mister kontrollen over sin turisme: Barcelona, Venezia, Bangkok, Reykjavik, Dubrovnik, Amsterdam, Macchu Pichu, Taj Mahal, Santorini er bare blant de aller mest kjente eksemplene. Listen vokser, så lenge den globale reiselivsbransjen fremdeles klynger seg til et utdatert mantra som setter likhetstegn mellom suksess og antall turister.
Også her til lands har turismen begynt å stange i taket og rive ned tålegrenser. Ikke til å undres over når våre mest ikoniske reisemål – de fleste av dem på kyststrekningen mellom Lysefjorden og Lofoten – tas på sengen av en tsunami av sosiale media som skaper turisme-trøkk der man minst trenger det og hvor beslutningstakere mangler både kunnskap og engasjement (iblant begge deler) til å takle situasjonen.
Turisme: Ikke bare arbeidsplasser, men søppel og køer
Hva som nå må til: et tett samarbeid og dialog mellom næring og myndigheter – langt tettere enn hva man hittil kan vise til. «Dere burde vite bedre», var den krasse kritikken forfatteren Elisabeth Becker, opphav til «overturisme»-begrepet, kom med etter et besøk i Lofoten nylig.
Grønn handlekraft
Solberg-regjeringens betimelige Grønne Konkurransekraft-satsing (lav-utslipp løsninger som er globalt levedyktige) krever grønn handlekraft fra næringslivet i form av bransje-baserte «veikart». Veikartet for bærekraftig reiseliv, levert regjeringen i fjor sommer, var bransjens utfordring til myndighetene, ansees nå som plattformen best egnet til å føre til en helhetlig, lenge etterlengtet handlingsplan for norsk reiseliv.
Mens myndighetenes respons lar vente på seg, skjer desto mer på turismens arena. Til dels går dette imidlertid i retning av en akselererende masseturisme på kjøl langs norskekysten. «Big Cruise»-prognosene viser at de drøyt hundre skip kontrahert frem til 2026 vil ha en gjennomsnittlig passasjerkapasitet på 2560 per skip. Dette topper en allerede sterk tiårig vekst i global cruiseskip-tonnasje, som igjen vil legge press på anløpssteder langs norskekysten (som allerede vil oppleve større trafikk når Hurtigruten om et par år får konkurranse fra det norske Havila-rederiet på kystruten mellom Bergen og Kirkenes).
Christine Baglo: Økonomisk bærekraft er mest vektlagt. Ikke miljøet
Dette er en utvikling i direkte konflikt med Veikartets intensjoner, signert av et bredt tverrsnitt fra norsk reiseliv, hvor det bl.a. står at
• Norge skal ikke være preget av trengsel og masseturisme
• Forurenser skal betale
• Man skal unngå miljøskadelige utslipp som forringer attraksjonsverdien
• Utslipp til luft og vann fra cruiseskip skaper lokale forurensningsproblemer
• Å maksimere antall besøkende er ikke en farbar strategi
• Reiselivsnæringen skal ha en føre-var-politikk med mål om å hindre adferd som fører til misbruk av uberørt natur, viktige kulturverdier, eller til vekst som ikke er bærekraftig.
Etterlyst: Bærekraftige løsninger
Overturisme fører på sikt til lav verdiskaping i lokalsamfunnnet, samtidig som den struper ressurstilgang for andre, mer samfunnsnyttige former for reiseliv. Nå gjelder det snarest mulig å regulere veksten i masseturismen, samtidig som regjeringen må legge forholdene til rette for å utvikle en turisme på kjøl der vi gjør mer utstrakt bruk av ferger og fjordbåter. Norsk grønn maritim teknologi (helt i verdenstoppen) kan i løpet av få år levere lav- eller null-utslipp tjenester både til nordmenn og utlendinger. De kan bidra til å rette opp misforholdet mellom Fjord-Norges små kystsamfunn og forvokste skip som sprenger reisemålenes tålegrenser.
Ved lanseringen av Grønn Konkurranse-initiativet, pekte regjeringen på behovet for å tenke både helhetlig og tverrfaglig. Innenfor grønn maritim høyteknologi, er Norge helt i verdenstoppen. Samtidig har Hurtigruten vist hvordan man kan forlenge sesongen ved å snu kulde- og mørketid til noe attraktivt, akkompagnert av kulinariske opplevelser fra «Norway Kitchen» om bord. Disse begynner nå å skape synergier langs verdikjedene på land, ved å stimulere både lokal kultur og matprouksjon.
Utfordringene som venter kan takles. Men da må den politiske evnen og viljen være til stede. I dag opplever man at lokalpolitikere viser større interesse for parkeringsplassenes inntektspotensial enn å levere grønne opplevelser. Myndighetene må åpne for bruk av gebyr og avgifter som kan finansiere fellesgoder, til beste for nordmenn så vel som besøkende utenfra.
Kortsiktig fokus vil koste oss dyrt. Unesco satte det vestlandske fjordlandskap, Vega, og andre steder på sin prestisjefylte verdensarvliste som følge av «de universelle verdiene» som gjenspeiles gjennom det unike samspillet mellom uberørt natur og menneskenes nærvær i det norske kulturlandskapet.
For noen uker siden feiret FN Verdens Turismedag. Sammen med advarslene fra verdensorganisasjonens Klimapanel bør vi demonstrere overfor oss selv, så vel som truede reisemål andre stede på kloden, at verdi og vern teller vel så mye som vekst.
