Debatt

«Er du HELT sikker på at du ikke ønsker å bli voldtatt?»

Hvorfor er kjønnsspesifikk netthets ikke straffbart som hatkriminalitet etter norsk lov?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Er du HELT sikker på at du ikke ønsker å bli voldtatt, da?» er et eksempel på en hetsende melding sendt til en kvinnelig ungdomspolitiker. Alle kan motta netthets, men generelt er netthets mot menn basert på deres meninger mens kvinner blir hetset fordi de er kvinner og denne hetsen er ofte seksualisert. I Verdenserklæringen for menneskerettigheter blir det tydeliggjort at man ikke skal diskriminere på bakgrunn av kjønn. Hvorfor er kjønnsspesifikk netthets da ikke straffbart som hatkriminalitet etter norsk lov?

Gjennom undersøkelser Amnesty Norge gjennomførte sommeren 2018 kom det frem at 2 av 3 kvinnelige politikere, og mer enn 1 av 10 norske kvinner har opplevd netthets. Kvinner blir ikke utsatt for mer netthets enn menn generelt, men det er tydelig at netthets mot kvinner ofte er kjønnsbasert og ikke meningsbasert. Denne hetsen kan være alt fra voldtekts- og drapstrusler til drittslenging fylt av kjønnsbaserte skjellsord som hore o.l. Bloggere som Sophie Elise, ungdomspolitikere som Hulda Holtvedt, og helt vanlige enkeltpersoner som deg og dine venner kan bli utsatt for denne typen hets. Det kan altså skje hvem som helst. Og hva hadde du syntes om din datter, søster eller andre du er glad i ble utsatt for kjønnsbasert netthets og det ikke var noe i loven som beskyttet henne mot dette?

Vi mener at internett ikke kan være en lovløs debattarena, men at den skal være et trygt sted der alle skal kunne ytre sine meninger. Netthets mot kvinner er et problem fordi det forhindrer at internett er en trygg og fri plattform for alle. Undersøkelser gjort av Amnesty viser at netthets fører til at kvinner trekker seg fra samfunnsdebatten av frykt. Når dette skjer er det med på å drepe den demokratiske meningsutvekslingen i offentlig rom og ofrenes ytringsfrihet blir begrenset.

Amnestys rapporter viser at 3 av 4 som har opplevd netthets føler seg maktesløse som følge av dette, og 2 av 3 sover dårligere og får dårligere selvtillit. Dette viser at netthets ikke bare påvirker kvinners evne til å ytre sine meninger fritt, men også deres velvære og hverdagsliv. Det er også viktig for oss at man ser sammenhengen mellom holdningene som ligger bak denne formen for hets og holdningene som ofte ligger bak andre former for diskriminering av kvinner, inkludert voldtekt og annen seksualisert vold.

Netthets er et problem som vi mener må tas mer seriøst. For å forhindre denne hetsen og endre holdningene bak må det gjøres tydelig i straffeloven at dette rammer kvinner som gruppe, og er straffbart som hatkriminalitet. Vi ønsker derfor at kjønn skal inkluderes i §185 om hatefulle ytringer. Dette mener vi er en naturlig tilførsel til en lov som allerede inneholder vern mot hatefulle ytringer på bakgrunn av etnisitet, religion, osv. Det må også sørges for at politi og påtalemyndighet har den nødvendige kompetansen og ressursene som skal til for å bekjempe hatefulle ytringer. Om du ønsker å hjelpe oss med dette, gå inn på amnesty.no og signer kampanjen #StoppNetthets!

Mer fra: Debatt