Vålerenga og Skeid møttes i 3. runde i cupen i vår. En jevn kamp som VIF bikket i sin favør. I runden før hadde Skeid slått ut et annet eliteserielag, Sandefjord.
Men avstanden fra det nedslitte anlegget på Nordre Åsen til den skinnende Intility Arena er like stor som navnene tilsier. Det blir ikke noen sponset arena på Nordre Åsen, der handler det om å få dispensasjon for å få lov til å spille hjemmekampene der kubben nå hører hjemme.
Mens Vålerenga har overlevd i toppen ved hjelp av utallige shipping-millioner, har Skeid sammen med resten av de lutfattige Osloklubbene måttet klare seg uten rike onkler, men med masse menneskelig kapital. Det er denne kulturen som har sendt Skeid tilbake til nest øverste nivå for første gang på ti år og som klubben kan feire ved årets siste hjemmekamp i morgen.
VIF trenger en utfordrer i Oslo og klubben var rask med å gratulere Skeid med opprykket. For de ser behovet sjøl. Vi får ikke tida fra 60-tallet tilbake, da fire Oslolag dominerte Eliteserien, men vi bør i hvert fall få to. Men Skeid trenger flere år på å ta neste steg.
Det kan sies mye om Tom Nordlie, men en egenskap er uomtvistelig. Han er i Norgestoppen i evnen å bygge lag. I Skeid har han skapt et kollektiv av ambisiøse amatører, en gjeng ganske gode fotballspillere som under hans ledelse er blitt enda litt bedre. Sannsynligvis er dette hans største trener-prestasjon siden han førte Start til seriesølv (bak VIF) i 2005.
At Oslofotballen i teorien kan få enda et lag i 1. divisjon neste år, forteller om en sakte, men gradvis framgang i en hovedstad som sliter tungt med toppfotballkulturen.