Debatt

Plan- og bygningsetaten kan stoppe rivning av Y-blokka

Den norske stat har definert rivning av Y-blokka som en tungtveiende nasjonal interesse, og har dermed overkjørt en sterk opinion, kommunale plan-myndigheter og nasjonale vernemyndigheter ved å stadfeste en reguleringsplan som forutsetter rivning.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Oslo arkitektforenings (OAF) mening er det åpenbare svakheter av både juridisk, demokratisk og arkitektfaglig art i de resonnementer som er fremført, og som derfor bør vurderes på nytt når Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) skal behandle søknad om rivningstillatelse. Plan- og bygningsloven (PBL) beskriver ansvaret planleggere og offentlige myndigheter har for bærekraftig planlegging og utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, og vi vil derfor fremheve noen paradokser som belyser dette ansvaret.

Paradoks #1; Terror som premissgiver for utviklingen av Oslo?

Terror mobiliserer motstand og ikke underkastelse – i denne planen er derimot 22. juli blitt hovedpremiss for transformasjon av byen. Byplanlegging har historisk foregått etter skiftende idealer og med ulik drivkraft – fra organisering av forsvarsverk til mål om sunnere leveforhold. Felles for nesten all byutvikling er derfor omfattende, styrt planlegging etter overordnede ideer – funksjonelle og/eller ideelle. Det kanskje største paradokset i hele saken om Y-blokka, er derfor at en terrorhandling uvilkårlig legges til grunn for transformasjon av byen og sanering av et nasjonalt, historisk og politisk ikon.

Paradoks #2; Sektormyndigheters formelle rolle i plan- og byggesaker

I alle plan- og byggesaker har kommunen plikt til å samordne og vektlegge merknader og innsigelser fra alle sektormyndigheter som har interesser i saken, men for Y-blokka er kulturvernmyndighetenes sterke faglige innvendinger åpenbart tilsidesatt. Riksantikvaren, Byantikvaren, PBE, og mange andre har argumentert godt og lenge for Y-blokkas uomtvistelige arkitektoniske og historiske verdi, og med et annet historisk hendelsesforløp kunne bygget allerede vært fredet. PBL gir kommunen ansvar for at lover følges – også vernemyndighetenes klare selvstendige ansvar gjennom kulturminneloven til å ivareta felles kulturarv og lokale-, nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Paradoks #3; Byens kompleksitet og transformasjon som byutvikling

Arkitekter har kunnskap om å transformere tilsynelatende umulige utgangspunkt. I prosessen rundt Y-blokka er målet definert uten en slik kreativ tilnærming. De fleste arkitekter vil gripe stedets komplekse utgangspunkt begjærlig. Det har da også kommet noen forslag som bryter med bestillingen og bruker de eksisterende bygninger som viktige elementer i omdanningen. Bygningene balanserer sterke maktuttrykk med subtil materialbruk og småskalaelementer, og ikke minst viser Picassos relieff og frontale motiv en viktig internasjonal relasjon og kunstnerisk bevissthet. Y-blokka er et solid byggverk som vi i et miljøregnskap bør se på som en ressurs, ikke minst fordi eldre bygg i stadig stigende grad med arkitekters hjelp, fornyes og renoveres til høyere funksjonalitet og bedre teknisk standard.

En fortelling om motstand og klokskap, heller enn ettergivenhet, vil på alle måter være lettere å formidle for fremtidige generasjoner. NAL og OAF er uenige i at rivning av Y-blokka er den naturlige konklusjonen staten Norge trekker ut av en terrorhandling, som så brutalt har forsøkt å skade vårt demokrati og humanistiske fundament. Vi oppfordrer derfor PBE om å vurdere alle sider av denne saken på nytt, og la Y-blokka stå som et fremtidig symbol og sentralt element i et nytt og storslagent regjeringskvartal.

Mer fra: Debatt