Debatt

Ta hensyn eller tap valget

Beboeropprør mot inhuman og stedsødeleggende utbygging.

FORTETTING: Hvis bystyret følger ønskene fra befolkningen i Oslos bydeler, vil man kunne   oppnå en bærekraftig fortetting, uten konflikter som er ødeleggende, skriver Audun Engh. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I sitt innlegg «Helseskadelig boligplanlegging» påpeker Fredrik Enevold og Tina Rødahl at byrådet i Oslo godkjenner boligbygging i områder som kan defineres som helseskadelige. Dette er et viktig innspill i debatten om Oslos byutvikling.

Det er imidlertid også grunn til å diskutere om utformingen av mange byutviklingsprosjekter i Oslo kan karakteriseres som helseskadelig, uansett tomtevalg.

Vi har et beboeropprør i mange av Oslos bydeler, mot den massive fortettingen som utbyggere går inn for, dessverre med byrådets støtte og oppmuntring. Folk lokalt er ikke motstandere av at det skal bygges nytt, de er positive til at nærmiljøet skal forbedres med flere lokale tilbud. Det folk protesterer mot er nybyggenes umenneskelige skala og ensformige utforming. Det som bygges er ikke attraktiv, fotgjengervennlig bymessig bebyggelse, slik vi kjenner den fra f.eks. Grünerløkka og Frogner. I stedet oppføres kompakte varianter av drabantby og næringsparker. Bygningene er overdimensjonerte og klumpet sammen uten velfungerende gater og offentlige rom. Nybyggene skaper dermed ikke et godt urbant miljø, slik vi kan oppleve det i alle Oslos godt bevarte sentrale bydeler.

Byutvikling som et folkehelseproblem

Forskning innen bl.a. «biophilia» dokumenterer at mennesker har et psykisk behov for omgivelser som ikke bare har grønne elementer, men også en bebyggelse som er i menneskelig skala og oppleves som harmonisk og vakker. Det dreier seg ikke om «smak og behag», slik arkitekter påstår, men om dyptliggende behov.

Det er derfor befolkningen krever at nybygg skal være godt tilpasset stedets eksisterende kvaliteter, og ikke minst tradisjonell byggeskikk som folk verdsetter. De fleste utbyggere, arkitekter og kommunale saksbehandlere avfeier slike velbegunnede ønsker som nostalgi og «NIMBYism».

Smestad-utbyggingen: Er dette svaret på grønnere og mer inkluderende by?

Det er et folkehelseproblem at befolkningen overkjøres og opplever at de ikke har noe de skulle sagt over sitt eget nærmijlø. Det gir en opplevelse av maktesløshet.

Å måtte se på at nabolaget forstygges takket være kombinasjonen av utbyggeres grådighet og byrådets ekstreme fortettingspolitikk representerer også et folkehelseproblem.

Byrådet har en teknokratisk og instrumentell definisjon av hva bærekraftig byutvikling innebærer: At mest mulig skal bygges så tett som mulig i nærheten av T-banestasjoner, uansett hva befolkningen og bydelsutvalget måtte mene. De kulturelle og sosiale aspekter av bærekraft ignoreres.

Utbyggerstanden jubler over byrådets politikk. De stiller gjerne opp for å hjelpe partier til å oppnå målsettinger om stor befolkningsvekst og massiv utbygging av boliger og kontorer.

Beboeropprøret foran valget i 2019

Bydelsaktivister og velforeninger i Oslos bydeler samarbeider nå for å gjøre en mer human byutvikling og forpliktende lokal medvirkning til de viktigste sakene i kommende kommunevalgkamp. Kravene kan oppsummeres slik:

• Prognosene om ekstrem befolkningsvekst i Oslo bør ikke aksepteres som uavvendelige, men møtes med bedre regional planlegging. Veksten må fordeles på flere byer og tettsteder.

• Det bør ikke lenger tillates at private aktører styrer planleggingen av større byggeprosjekter. Valg av byform og arkitektur bør være et offentlig ansvar, gjennom demokratiske og deltakende prosesser.

• Planlegging og vedtak om byutvikling bør i stor grad delegeres til bydelsutvalgene, kombinert med reelle medvirkningsprosesser helt i starten av planleggingen, gjennom f. eks. plansmier.

• Høyhus er den late måten å oppnå økt utnyttelse på. I stedet bør man planlegge kvartalsbebyggelse med sammenhengende fasaderekker og moderat høyde. Dermed kan man skape lokale sentre med fotgjengervennlighet, finmasket funksjonsblanding og god tilpasning til eldre bebyggelse i både skala og byggeskikk.

• Oslo kommune bør følge anbefalingene i Riksantikvarens nye bystrategi. Der tas det avstand fra kontrast mellom eldre, verneverdig bebyggelse og nybygg. Det anbefales god tilpasning av nytt til gammelt, både i skala og utforming.

• Både i ledelsen for Plan- og bygningsetaten og blant saksbehandlere må vi få en ny type fagfolk som har forståelse for befolkningens ønsker, og er villige til å lage stedstilpassede planer som bryter med de konvensjonelle mønstrene vi ser idag.

Partier som ikke snur og tar mer hensyn til både lokalmiljøenes kvaliteter og beboernes ønsker fortjener å bli valgets tapere neste høst.

Hvis bystyret følger ønskene fra befolkningen i Oslos bydeler, vil man kunne oppnå en bærekraftig fortetting, uten konflikter som er ødeleggende for både realiseringen av prosjekter og innbyggernes opplevelse av tilhørighet til sitt nærmiljø.

Man kan følge beboeropprøret på bl.a. disse Facebooksidene:

https://www.facebook.com/BeboeraksjonOslo/ og https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/