Det finnes dessverre flere paralleller enn at tidsepokene er representert i hvert sitt drivende gode TV- drama på NRK.
I «Babylon Berlin» beskrives på mesterlig vis livet i Weimarrepublikkens Berlin. Handlingen er satt til 1929. Politisjefen er jøde og gift med en katolikk, og byen styres av sosialdemokrater. I gatene går fattigdom og nød hånd i hånd med utsvevende natteliv, narkotika, prostitusjon og pornografi. Ulike kommunistiske grupper kjemper mot hverandre og mot politiet. Gamle militære og rike menn vil se et sterkt Tyskland igjen.
TV-serien er bygd på den første boka i forfatter Volker Kutschers romanserie om Berlin i årene 1929 til 1938. Forfatteren planlegger ni bøker, en fra hvert av årene som ledet fram til det tredje riket og andre verdenskrig. I et intervju med magasinet «Radio Times» beskriver Kutscher hvordan han bruker romanfigurene til å vise at Tyskland nærmest gikk i søvne inn i fascismen. Han tror timingen er riktig for bokprosjektet i en tid der høyreekstreme partier, nynazister og rasister igjen er i vekst. «Å forstå hvordan alt gikk galt, er et stort spørsmål og svaret er ikke enkelt. Ved å skrive og lese romaner kan man kanskje komme litt nærmere svaret», sier forfatteren.
Mens verdenskrigene og deres ofre og syndebukker er gjennomdokumentert, gir Babylon Berlin oss innsyn i år som nesten har vært glemt. Det samme kan ikke sies om New York Times-dokumentaren «Fourth Estate» om Donald Trumps presidenttid i USA, som har vært alt annet enn lite dokumentert. Likevel er det spennende å følge redaksjonens arbeid på nært hold. Vi får se hvordan det som tidligere var utenkelig fra en president, gradvis blir en ny og nesten akseptert normal, og hvordan Trump og hans organisasjon dyrker et fiendebilde mot journalister som man i et øyeblikk kaller fiender av folket og i det neste ringer selv for å snakke «off the record» med.
Utover Trumps egne angrep på journalister, innvandrere og meningsmotstandere, er det spesielt å høre uttalelser fra Steve Bannon, Trump-rådgiveren som til slutt fikk sparken. Steinrike Bannon, av mange sett som hjernen bak Trumps presidentkampanje, ser det som sitt kall å støtte populistiske, nasjonalistiske og høyrevridde kampanjer i hele verden. De siste månedene har han flyttet fokuset fra USA og Trump til EU og Brussel. Derfra vil han gjennom organisasjonen «The Movement» finansiere populisme og nasjonalisme i Europa.
Trekker man linjene fra Babylon Berlin til Bannons Brussel, kan det være greit å minne om Volker Kutschers søvngjengere. God fredag!